Bluesnews

Broke Develin Band spiller tøff blues med trøkk. Dette er et liveband med attitude, sjarm og stor spilleglede som har fått mange gode tilbakemeldinger og etterspørsler. Medlemmene har lang fartstid innen blues og rock sjangeren. De byr på seg selv og gir alt på scenen; til stor glede for publikum.

Broke Develin Band spiller tøff blues med trøkk. Dette er et liveband med attitude, sjarm og stor spilleglede som har fått mange gode tilbakemeldinger og etterspørsler. Medlemmene har lang fartstid innen blues og rock sjangeren. De byr på seg selv og gir alt på scenen; til stor glede for publikum.

Da det er en stund siden jeg både har sett og hørt Tiger City Jukes, satt jeg meg ned og hørte igjennom alle albumene siden White Line Fever i 1997. Kvalitet hele veien. Deres versjon av bluesen har alltid vært variert og elegant, noe de oppsummerer på Dressed to Kill – Live i 2002.  Det neste studio­albumet, som ikke kom før i 2012, markerer en markant stilendring. Det var fortsatt blues i uttrykket og Harald Stokkes gitar var like elegant tilstede. Musikken var til tider mer rocka, mørkere og mer stemningsfull, men også fengende melodiøs. 
1. september i fjor gikk de på scenen i Artelleriverkstedet i Horten for å spille inn en konsertfilm. Dette er lydsporet, og filmen ble sluppet 31. august. Repertoaret er hovedsakelig basert på Moonlight Crying-innspillingen fra 2012, og for å ivareta lydbildet fra denne er bandet utvidet til ni personer på scenen. Låter som Man Over Board og Hoodooed bygger opp en mektig stemning, og spesielt på førstnevnte venter en nesten å se noen vikinger dukke opp over scenekanten. Sunray lever opp til tittelen og er en solstråle av en fengende melodi, som gir assosiasjoner til en mann som Richard Hawley. Dette gjelder også den stillferdige låta Before The Night. Save Your Breath presenteres her i en mer nedstrippa versjon enn på Moonlight Crying. Teksten blir kanskje tydeligere, men personlig foretrekker jeg den rocka originalen. How Blue Can You Get og Backseat Love Affair er et blått tilbakeblikk, mens Harald Stokkes Lazy Days er en fengende favoritt sammen med Sunray. Shine Your Light gynger også behagelig av gårde. 
Vokalist Knut Eide er en sentral person i tigerbandet. Han har en stemme som både takler det melodiøse og det mer bluesete uttrykket når det kreves. Til slutt får vi en meget solid versjon av Shakin' All Over. 
Hatten av for et band som har klart å fornye seg samtidig som de hedrer fortida. Dette er ingen museumsvoktere, men et band som bruker bluesen som grunnmur for å bygge et nytt hus.

ROOSTERHOUSE GUMBO BAND - Let Out The Boogie

Det er en svært rutinert gjeng som gjester Østkanten Bluesklubb og Herr Nilsen denne kvelden. Bryggerigangen Bluesband ble startet i 1978, og navnet kommer av at  alle bandmedlemmene bodde i "Bryggerigangen Borettslag" i Oslo. Bandet spilte inn plata "Blått Brygg" samme år, og NRK laget et 50 minutters TV-program om dem i gården, i studio og på scenen.

I november blir det to muligheter for skandinaver til å oppleve legenden Buddy Guy live. 2. og 3. november står han på scenen på festivalene Blues Heaven i Frederikshavn og Blues Paradise i Næstved. Festivalen i Næstved er ny av året, og blir også arrangert av Peter Astrups Blues Productions. Festivalene samarbeider om headlinerne, og begge kan i tillegg til Buddy Guy (bildet) friste med bl.a. Robert Cray, Walter Trout og Popa Chubby.

BUDDY?GUY - Rhythm & Blues

BUILT FOR SPEED - Even Roadis Get Their Share

Built For Speed er i sitt 25. år og trakterer stadig sin rockabilly på svære, feite halv-akustiske Gretsch-gitarer med kanon ekko gjennom en gammel rørforsterker. Ikke minst rytmebelagt av en eksplosiv, galopperende kontrabass, og understreket av en groovy trommis som er omtrent overalt samtidig.