Etter mer enn 20 år på de svenske landeveier, spør Bo Carlsson og hans kumpaner i Mr. Bo & The Voodooers seg om de rett og slett har sett for mye. Om de har tilbrakt for mange mil i sammen i dårlige turnébusser på mørke, svenske landeveier. At de etter de utallige mil og utallige hotellnetter har sett og opplevd mer enn hva man kan tåle… Jeg går ut i fra at det hele er med et lite glimt i øyet, men i alle fall er dette bakteppet for denne deres tredje innspilling.  

Jeg har lest meg til at den svenske avisen Tranåsposten allerede tilbake i 1991 slo fast at: «(Bo Carlsson) låter som en 50-årig svart Chicago­sångare, och hanterar gitarren på ett suveränt vis». Og når vi i tillegg vet at Bo har turnert med Chicago-storheter som Jimmy Dawkins og Lefty Dizz, så har han i alle fall vunnet oppmerksomheten til denne anmelder.

Bo Carlsson har skrevet de aller fleste av låtene på ‘Going Up North’ sjøl. Av covere finner vi kun ‘That’s All I Need’ (Magic Sam), ‘Living In My Neiborhood’ (Buster Benton) og ‘Is It Worth It All’ (Calvin Leavy). I en bisetning må vi vel legge til at dette er samme Leavy som fikk en liten hit med ‘Cummings Prison Farm’ og som senere døde i det samme fengselet. I tillegg til disse tre coverlåtene får vi en fin-fin låt, ‘Threshold of Love’, der Bo Carlsson har satt melodi til en tekst av Sven Zetterberg.

Bo Carlssons fine stemme, gode låter og flotte gitar (og slide-gitar!) bærer skiva, men her må jeg ile til å tilføye at også den andre Bo’en i bandet, Bo Hansson, gjør en fremragende jobb med sitt Hammond-orgel gjennom hele innspillingen. Det ruller og går over det hele, og som sagt; en stor del av æren for et godt gjennomført album ligger også på Hanssons skuldre. 

Jeg håper virkelig ikke at Mr. Bo & The Voodooers venter i nye 15 år med neste utgivelse.