Bluesnews

Tekst: Nina Hanssen, Bluesnews 

Odin Landbakk Band turnerer som Union Bluesband i 2023. De vant Union Bluescup under bluesfestivalen på Notodden i fjor, og er godt i gang på sin runde rundt om på bluesklubber og festivaler i regi av Norsk Bluesunion.​

Bandet har allerede en del erfaring, de har hatt flere spillejobber og har begynt å skrive låter sammen. Trioen består av brødrene Odin og Haakon Landbakk, på henholdsvis gitar og bass, samt August Cancino på trommer. Guttene forteller at de tre startet bandet i 2020. Men så tjenestegjorde August i militæret, og de hadde vikar på trommer et års tid. August kunne legge fra seg gardeuniformen i tide til å bli med på cupen på Notodden.
Cupen ble i 2022 arrangert på Cafe Felicia, i en sidegate ved torget. Vi spør hvordan bandet opplevde konkurransen.
- Det var en bra scene og bra med folk. For oss var det en veldig lærerik gig. Og vi spilte sammen med andre, gode band. Vi hadde det moro, og det var gøy å møte andre band som spiller i samme sjanger som vi gjør.
Haakon var også med i et annet band i cupen, Sharp Men. Der var han frontmann og vokalist.

Odin studerer nå musikk på Universitetet i Agder, og har for øyeblikket byttet ut Kristiansund med Kristiansand. Emner de er innom er arrangering, gehør, musikkteknologi, studioarbeid, notelære, entreprenørskap og generelt om hvordan jobbe i bransjen. 
- Jeg har faktisk bare en gitartime i uka, forteller Odin. Det er bra at vi får muligheten til å lære alt dette gjennom et universitetsstudie. 

Haakon går siste året på musikklinja på videregående i Kristian­sund.
- Hva tenker du å gjøre når du er ferdig på videregående, Haakon, har du planer om å fortsette i musikkbransjen?
- Ja, jeg tror det, og særlig nå etter at vi har fått denne muligheten til å være unionsband og allerede har mange spillejobber booket. Det gir meg inspirasjon til å prøve meg som musiker. Det er det jeg har lyst til.

August og Haakon spiller også sammen i et annet band, som foreløpig ikke har fått noe navn. Mens Odin bor i Kristiansand, får de to spilt mye sammen. 

Kristiansund har et godt musikkmiljø. Byen har et ganske nytt kulturhus, Kulturfabrikken, der Haakon har en ekstrajobb i billettluka, og han får også med seg mange konserter der. Gutta er enige om at det skjer mye på musikkscenene i byen. Det er også ofte jammer, der byens musikere møtes og får prøve seg sammen med andre. Det synes de er kult.

Bare 13 år gammel var Odin med på TV-programmet Norske Talenter på TV2. Allerede den gangen var han en glimrende gitarist, og han fikk mye oppmerksomhet for sitt gitarspill. Han sjarmerte TV-seerne og endte opp med å vinne hele konkurransen. Til finalen fikk Odin låten Strengedansen av Frode Alnæs.
Odin forteller at Frode har vært en inspirator for ham. Den ­første konserten Odin spilte, var sammen med Alnæs og Dance With A Stranger på Tahitifestivalen i Kristiansund.  Odin var bare åtte år gammel, og gitaren var nesten like stor som gutten, men allerede da imponerte han publikum.
- Så Frode har absolutt vært viktig for min utvikling som gitarist og musiker, sier Odin.

Faren til Odin og Haakon spiller selv gitar og er veldig musikk—interessert. Han har vært viktig for guttenes musikkinteresse og utviklingen av deres ferdigheter.
- Jeg startet å spille gitar da jeg var sju år gammel, forteller Odin. – Da lærte jeg noen akkorder og noen låter av pappa. Det var han som lærte meg alt frem til et visst punkt, så det var veldig kjekt å ha en pappa som fikk oss i gang med å spille. 
Haakon hang seg på noen år senere, og ble også opplært av pappa. 
August har en litt annen bakgrunn:
– Jeg kommer ikke fra en musikerfamilie, men jeg har en mamma som driver mye med musikk og som spilte mye musikk hjemme, så jeg har blitt foret opp med mye bra musikk fra jeg var liten. At jeg nå har valgt å bruke så mye tid på musikk, var kanskje ikke helt opplagt.

Odin Landbakk har allerede gitt ut plate, ­albumet Speilvendt, som kom i 2019. Albumet fikk god kritikk, og Bluesnews kvitterte ut en blank 5’er for verket. Et imponerende stykke arbeid av en 17-åring, som Odin var da. Albumet ble produsert av Claudia Scott, og hun var også med å skrive låter sammen med Odin. På plata hadde Odin med seg erfarne musikere som Jørun Bøgeberg på bass og Olaf Olsen på trommer.
- Å få med Claudia som produsent, var vel egentlig fatter’n sin ide, men jeg er veldig glad for at det ble sånn, forteller Odin. - Hun har masse erfaring, og det var fint å jobbe sammen med henne. Jeg lærte veldig mye av den prosessen. Hun var veldig streng da vi skrev tekster, det skulle være ekte. En veldig fin erfaring å ta med seg.

Frode Alnæs har vært en inspirator og gitarhelt for Odin, men det er mange andre han også har hørt på. Amerikanske Joe Satriani er en av dem. 
- Det er ikke akkurat sånn musikk som jeg spiller selv nå, men jeg har hatt stort utbytte av å lære meg den musikken, forteller Odin. - Det har gitt meg et overskudd som gitarist, som jeg ikke tror jeg hadde hatt ellers. Don Felder og Joe Walsh fra Eagles er fantastisk bra. Jeg liker Petter Baarli fra Backstreet Girls, en veldig bra gitarist. Og gitaristene i Status Quo. Det er mye forskjellig som på en måte er kokt sammen til det jeg gjør i dag.

Trioen spiller en del egne låter, men også en del coverlåter. 
- Vi prøver å plukke låter som vi liker selv. Vi har skrevet noen låter sammen. Ofte er det Odin som kommer med en ide, et riff, og som bandet så arrangerer sammen til en låt, sier Håkon.
- Så drar han hjem, sitter og spiller den en natt, så kommer han tilbake med en ferdig låt, forklarer August.
- Da vi nå skulle spille i Oslo, og fylle to sett på en time hver, oppdaget vi at vi hadde litt for få låter på repertoaret. Det er første gang vi spiller så lenge på en spillejobb. Så da måtte vi spikre sammen flere låter, men det var gøy, det. 
- Har dere lik musikksmak?
- Nei, vi liker i grunnen litt forskjellige ting. Odin og jeg har vel ganske lik smak, sier ­Haakon. - August hører mer på moderne pop, og skriver også musikk i denne sjangeren. 
- Så ble jeg dratt inn i et band som spiller musikk som gjerne er 40–50 år eldre enn det jeg vanligvis hører på, ler August. – Det er ikke blues jeg hører så mye på i fritida mi, men interessen for den type musikk har jo blitt vekket i meg etter at jeg ble kjent med Odin, og det er jeg glad for.

Vi spør bandet om det er noe spesielt de ­gleder seg til av det som er booket for året.
- Jeg gleder meg veldig til Notodden, sier Odin. - Det blir bra å komme tilbake for 4–5 spillejobber der. Og denne gangen behøver vi ikke å konkurrere! Det blir også spennende å sjekke ut bandene som skal være med i bluescupen neste år. Notodden er en veldig bra festival, det blir fint. Og kanskje får vi vært publikum på noen konserter, bare nyte.

- Det har jo vært vanlig at unionsbandet drar til International Blues Challenge i Memphis året etter at de har vært unionsband. Har dere tenkt på den muligheten?
- Å, hvis vi hadde fått til det, så hadde det vært supernice, utbryter Odin. 
- Det er jo mye som må på plass før det eventuelt skjer, sier August, - men det hadde vært en stor opplevelse, noe vi ville huske for resten av livet. Jeg krysser fingrene for at det går i orden.

Har dere noen planer om plateinnspilling?
- Ja, vi tenker på det. Når vi har nytt materiale som vi er fornøyde med, så planlegger vi å spille inn. Foreløpig er det ikke så ofte vi får spilt sammen alle tre, så vi er veldig ivrige på å øve inn nye låter når vi møtes. Vi skulle nok gjerne hatt mer tid til å spille sammen, men vi må bare gjøre det beste ut av det. 
Det er overveldende å se på kalenderen. Det er allerede mange helger booket, med spille­jobber over hele landet. At vi får opptre og vist oss frem til så mange rundt i hele Norge, det er veldig stas. Vi har ryddet plass i kalenderen, dette har første prioritet for oss dette året, konkluderer guttene.