Bluesnews

Tekst: Nina Hanssen - Foto: Per Ole Hagen - hentet fra Bluesnews 112 - desember 2019

Bergensbandet The Navéblues vant Union Bluescup på Notodden Blues Festival i august 2019, og turnerer som Union bluesband i 2020.  Bandet består av Navé Pundik (46), vokal/munnspill, Martin Leknessund Hansen (27), gitar/kor, Kristoffer Søylen Refvik (27), bass/kor og Lars Hjalmar Holm Rosvoll (28), trommer. 

Bandet, som i mars 2020 byttet navn til Nave & The Ghost Collectors, ledes av vokalist og munnspiller Navé Pundik. Navé forteller at bandet har holdt sammen med denne besetningen i et knapt år, men at alle har drevet med musikk tidligere. Denne gangen har vi fått et unionsband som består av erfarne musikere, som har funnet sin stil og som vet hvor de vil med musikken sin. 

- Da vi traff hverandre eksploderte det, forteller Navé. - Alle kom med sine greier, vi kjente at kjemien stemte, det gikk så bra. Jeg hadde truffet Lars tidligere, og Lars hentet inn Kristoffer, som igjen hentet inn Martin. Det var sånn bandet ble satt sammen. Da kom også det konseptet vi har, en blanding av litt indierock og blues. Blues er en veldig viktig del for oss, vi henter masse elementer derfra, selv om vi ikke akkurat spiller rein blues.

- Dere ga ut en plate for er par år siden, det var kanskje med en annen sammensetning, lurer Bluesnews på.
- Ja, jeg hadde de låtene liggende og prøvde å samle et band på den tiden. Jeg spilte med litt forskjellige musikere, prøvde ut forskjellige ting. Så platen er fra den perioden.

Bandmedlemmene har bred musikkerfaring, og har deltatt i musikkmiljøet i Bergen i flere år. I forskjellige band har de spilt på festivaler, samt store og små klubber. Navé mener Bergen er en bra musikkby, der det skjer mye.
- Vi kommer fra forskjellig bakgrunn, forteller Lars, - alle har noe eget å komme med, alle har sine roller og spillestiler. I Navéblues samles vi og blir ett, en god symbiose! 
Bandet mener de er flinke til å gi hverandre plass. De er en kvartett, og alle får sin tid i rampelyset. De pusher hverandre frem, og mener det reflekteres i det de gjør at alle bidrar. Bandmedlemmene har bakgrunn fra både punk- og funkband, progrock, metal, soul og blues.
- Jeg merker at det er lett å spille sammen, og så er jo Navé en virtuos på munnspill, så det er veldig gøy å jobbe med han. Munnspill ble veldig fett for meg da jeg traff Navé. Jeg hadde aldri tenkt på munnspill på den måten før. Å spille musikk med fokus på munnspill, det er veldig gøy! Vi leker oss mye med musikken og jeg tenker at det får du nok se på scenen i kveld, sier Lars.

- Det er nok derfor det tok litt tid å bygge opp bandet, fortsetter Navé. - Det var vanskelig å finne de rette folkene, med den rette musikkunnskapen og det rette engasjementet. Martin var sistemann inn, og vi hørte fra første øving at dette var noe vi ville jobbe videre med. 
Bandet skriver egne låter, og forteller at de ofte er basert på jamming og oppvarming før de skal øve. Ofte har de gjort opptak av ting de har kost seg med der og da, noe som har gjort at de har opplevd ­magiske øyeblikk som ikke har vært tilgjort.
- Røttene til låtene er bygget på et genuint engasjement, mener Navé. – Det er en veldig kjekk måte å lage musikk på. Jeg tar opptak hver gang jeg hører at det er noe som treffer når vi jammer spontant i vei. Noen ganger er det to akkorder som treffer så bra, så bygger vi på det. Andre ganger har jeg en tekst klar og noen munnspillriff, så blir det en låt ut av det.

Hvis man skal prøve å beskrive musikken til Navéblues & The Ghost Collectors havner man kanskje på musikk basert på klassisk blues og en dæsj indierock, og med munnspillet skiller den seg fra vanlig bluesrock. Er det noe dere kan kjenne dere igjen i? spør Bluesnews.
- Ja, ja, utbryter Navé, - det er på en måte vårt mål å lage den type musikk. Ta litt fra alt. Munnspill er jo veldig linket mot blues, men også som munnspiller ønsker jeg å levere noe litt annerledes. Vi har ikke noe fast format vi jobber i, men prøver å gi en låt det den trenger. Vi er inspirert av de dypeste røttene i bluesen, men er også influert av mange andre typer musikk.

Før The Navéblues dro til Notodden, var de med på kvalifisering til finalen i Trondheim. Bluesnews lurer på hvordan de endte opp der?
- Jeg fikk et tips fra en ­venninne om Trondheim Blues­klubb, så jeg gikk inn på sidene deres for å titte. Jeg scrollet litt nedover, og leste om konkurransen. Jeg fant ut at de som vant uttaket kom til finalen på Notodden, og fastslo raskt at vi skal være med der. Men det var midt i eksamensperioden for Martin og Lars, så de kunne ikke være med. Kristoffer og jeg laget et opplegg med bass, munnspill og vokal og dro til Trondheim. Vi gønnet på, og var veldig glade for at dommerne likte det de hørte og at vi fikk billetten til Notodden. Vi var bare et halvt band, men greide det allikevel!
-  Sjelden har vi vel spilt for livet, som vi gjorde det den dagen! kommenterer Kristoffer. 

Vi ber gutta fortelle litt om hvordan de opplevde selve cupen på Notodden, og de har mye å fortelle.
-  At vi skulle få spille på Not­odden, var en seier i seg selv, sier Lars. - Jeg hadde aldri vært på Notodden før, men alltid hatt lyst til å dra dit. Det å få lov til å spille der var en drøm i seg selv. Men det stoppet heldigvis ikke der! Det er jo gøy å få anerkjennelse for det man gjør. Jeg er ikke så veldig fan av å konkurrere i musikk, men…
- Resultatet ble jo bra, skyter Navé inn og alle ler. – Og der var NBU veldig flinke bak scenen, ved å understreke at alle skulle være venner og snakke med hverandre. Det gjør mye med dynamikken.

- Jeg følte ikke så mye at vi var konkurrenter, fortsetter Lars, - det var mer som å spille konsert. Ja, utenom selve vinnerkåringen, da ble vi minnet på at vi faktisk var i en konkurranse. Det var utrolig mange flinke musikere og bandene var bra, mange bra folk, et veldig flott arrangement.
-  Det var bra vær og bra stemning, vi koste oss stort. Takk til NBU! sier Navé.

-  Rakk dere også å gå litt rundt, se andre band og føle på stemningen? spør vi.
-  Ja, det gjorde vi, svarer Navé.
Og Lars, Kristoffer og Martin rakk også å (nesten) bli YouTube-kjendiser. De tok en tur på tivoliet i byen, og ble tilbudt en gratis tur i ”en skummel sak som går opp og rundt”, som de kaller det. Kristoffer sa ja med en gang. De fikk hver sin colaboks i hånden, og beskjed om å åpne den før maskinen startet. – Håper det er ok om dette kommer på YouTube, sa jenta med kamera som satt midt i mot.
- Det viste seg at det skulle bli en reklamefilm for Cola. Vi ble slengt rundt, gud vet hvor lenge, altfor lenge for min del, med Cola sprutende fra alle kanter. Jeg tror jeg skrek 90 % av tiden! ler Lars. – Så jeg regner med at de skal sponse oss videre nå!

Navé med sitt munnspill er en viktig del av bandets sound. Vi lurer på hvordan han endte opp som munnspiller.
- Jeg startet egentlig ganske sent å spille munnspill, forteller han. – Jeg hørte masse på blues, og munnspill var lett tilgjengelig. Jeg ville bare spille munnspill og imitere de store bluesmunnspillerne. Jeg kjøpte et kurs som jeg fulgte. Instruktøren snakket litt om bendingen som en munnspiller gjør, om hva som skjer inne i munnen, hva man gjør for å få den lyden ut. Etter at jeg endelig hadde fått det til, prøvde jeg å etterligne alle de store, som Junior Wells, Sonny Boy Williamson nr. 2 og selvsagt min store helt, Little Walter. Han tok munnspilling til et nytt nivå med sin teknikk og spilling. Men han var en crazy fyr! Etter at jeg imiterte disse storhetene, begynte det å komme eget stoff. Da skjønte jeg at jeg ville ta munnspillet som mitt instrument.

Bandet har laget flere videoer, som er som små fortellinger eller korte filmer. Vi lurer på om dette er noe de lager selv?
- Ja, forteller Navé, hele bandet lager de sammen. Den nyeste singelen vår heter Pale Blue Dot, og er inspirert av satellitten Voyager 1. Jeg ble veldig fascinert av et bilde satellitten tok av jorden, som syntes som en blekblå prikk langt der nede. Jeg skrev en låt om det, og tenkte samtidig på å gjøre en interessant og morsom video til låta. 

- Dere har svært mange visninger av videoene på YouTube, har dere markedsført dere i utlandet?
- Nei, egentlig ikke, sier Navé. – Jeg jobber med to promoteringsselskap i USA. Jeg sender videoene til dem, og de promoterer dem i de riktige kanalene. Det har hjulpet oss å få opp seertallene.
- Vet dere noe særlig om hva som møter dere som unionsband i året som kommer? spør Bluesnews.
- Vi kommer i alle fall til å ha det veldig kjekt i året som kommer Vi er en god gjeng, har begynt å bli godt sammensveiset, både på og av scenen. Jeg tror vi kommer til å ha det veldig gøy på tur! Vi gleder oss til å møte bluesklubbene der ute og også andre arenaer. Vi gleder oss til å treffe og snakke med folk. Vi har fulgt litt med på årets unionsband, Maldito, så vi vet litt om hva vi har i vente. De ga oss også noen tips om for eksempel hva slags type sett man bør øve inn for forskjellige typer steder. Vi har øvd inn noen klassiske blueslåter, som Got My Mojo Working, Messing With the Kid, Slim Harpos King Bee, som vi vil spille innimellom våre egne låter. Vi prøver å lage våre egne tolkninger av dem, gjøre dem til våre egne.

Og du, bandnavnet uttales Navéblues, med apostrof over e-en. Ingen nav-skandaler her i gården.