Popa Chubby er en artist som kan sammenlignes med en norsk skihopper. Når han en gang iblant treffer hoppkanten drar han på helt ned i bakken, men som vel så ofte bommer og så vidt drar seg over kulen. Han har skrevet en og annen knallåt og leverer oftest suverene coverlåter og er en ypperlig tolker av Hendrix. Jeg lever derfor stadig i håpet om at han en dag skal levere et knallalbum. The Fight Is On er helt klart ikke det albumet. Tittellåta er traurig bluesrock med hverdagsfilosofi, mens We Got Some Rocking To Do har noen kule riff, men teksten – ærlig talt! The Right Time er riktignok en slentrende og småfengende r&b/soul låt, mens Greedy For Gold er kjedelig punk blandet med noen heavy riff. Merkelig! NYC 1977 er Lou Reeds Walk On The Wild Side med en tekst om Chubby’s unge år i New York, ellers er det den ene trøtte bluesrocklåta etter den andre, som mangler akkurat det lille særpreget som skal til for at du husker den 10 sekunder etter at den er slutt. Til slutt får vi et liveopptak av Motorheads Ace Of Spades, som høres ut som om det er tatt opp av en kvisete fjortenåring bakerst i lokalet på en gammel Walkman. What’s the point? Jeg har ennå tro på Popa Chubby og håper at dette bare var en liten glipp eller mangel på inspirasjon.