De tre meksikanskættede brødrene Garza fra Texas startet i ung alder å spille conjunto-musikk med sin far i Texas. Han var også en stor Beatles-fan (trommesønnen heter Ringo!), noe en også hører i brødrenes musikk. I 1990 startet guttene eget band i Nashville, men flyttet etter hvert hjem til Texas. Deres første plate kom ut først i 2003 da de fikk en stor hit med singlen Heaven. Siden har de ikke oppnådd noe lignende, men har etablert seg som et solid liveband som jevnlig turnerer verden rundt. De er nå ute med sitt fjerde album Rockpango, som visstnok skal bety Rockparty. Inspirasjonskildene synes å være de samme – noen doser Santana, Los Lobos, Beatles, Stevie Ray Vaughan, Cream, m.m., samt en aldri så liten dose hippiefilosofi, krig og fred og sånn, og la oss alle være snille mot hverandre! De ga for øvrig også ut en EP i 2009 som het 1969, hvor de hyller sine helter, som Evil Ways med Santana, Roadhouse Blues av Doors, She Came In Through The Bathroom Window av Beatles, Well All Right av Blind Faith og Polk Salad Annie av Tony Joe White. De spiller tett som aldri før og låter som American Idle og Love In My Veins rocker tungt med lett latinopreg, mens harmoniene er like perfekte som alltid på ballader som Road To Nowhere og Smile, med Beatles feeling og strykere. På tittellåta Rockpango kjører de en slags galopperende shuffle, som gir litt assosaiasjoner til Hendrix sin Crosstown Traffic, mens Smile 2 blir veldig standard bluesrock shuffle. Disse gutta har både sjarm og talent, men jeg sitter igjen med følelsen av at de har hatt bedre låter på tidligere utgivelser, så til tross for at dette er velspilt og proft, lander helhetsopplevelsen sånn midt på treet.