Billy Gibbons er heldigvis tilbake.

Det er en fornøyelse å berette at ZZ Tops hederskronede gitarist, Billy Gibbons, med sin solooppfølger til den på alle måter katastrofale "Perfectamundo" har lagt av seg reggaepopfjaset som skjemmet den plata i en grad at den havnet i min svært eksklusive kasse for pinlige bomkjøp. Den ble ikke kastet, men det var fristende. På "The Big Bad Blues" er han heldigvis tilbake. Den slepende tunge boogiegitaristen - med glimt i øyet og hemningsløs dyrker av sin egen klisjé. Han vi har elsket siden syttitallet. Blues er et fokus her - og ikke bare som dekor. Gibbons tar med "Rollin' and Tumblin" og Standing Around Crying" - begge signert Muddy Waters, og "Crackin' Up" av Bo Diddley. Så blir covervalgene interessante der han gjør en tøff utgave av "Bring It To Jerome". Opphavsmann er Jerome Green. Opprinnelig jazztubaist før han byttet til perkusjon som medlem av bandet til selvsamme Bo Diddley. Å dra på et trommesett var imidlertid mer enn han orket, og Green markerte seg resten av tiden sin i bandet på - maracas. Gilly Stillwater er kreditert den siste coverlåta - "Missin' Yo Kissin", enn skjønt - litt research avdekker at det handler om kona - litt søtt er det jo. Egentlig er det ikke interessant heller, så lenge det svinger så fett som det gjør her. Velkommen hjem, Billy.