En storslått tittel, som jeg tillater meg å være en smule uenig i. Musikksmak er selvfølgelig subjektiv, men jeg har hatt et aktivt og kranglete forhold til Chubby over mange år. Han har gjennom 30 år produsert store mengder låter innen flere stilarter, både egne og coverlåter.
Her får vi låter som Sweet Godess Of Love And Beer, Stoop Down og Life Is A Beatdown. Han er en stor Hendrix-tolker, og Hey Joe er grei i den sammenhengen, og hans versjon av Leonard Cohens Halleluljah er den eneste jeg orker å høre om igjen. På Grown Man Crying Blues viser han seg som sjef på elektrisk storbyblues, mens han viser en mykere side på den tidligere uutgitte Phil Spector-inspirerte julelåta, There On Christmas. Andre låter er ikke like engasjerende. Heldigvis unngår vi flere av de mer tradisjonelle bluesrocklåtene som har skjemmet noen av de mindre minneverdige albumene hans.
Det er imidlertid mange låter jeg kunne tenkt meg å hatt med her. Hvis jeg hadde formidlet mine tanker til ham, hadde han antageligvis svart med tittelen på den eneste nye låta på dette albumet: Go Fuck Yourself!
Mannen er absolutt vel verdt å sjekke ut, og så kommer det kanskje en mer representativ samling i fremtiden.