Mavis Staples som ble født i 1939 i Chicago, startet sin musikalske karriere I familiegruppa Staples Singers i 1950 sammen med far og søsknene Cleo, Yvonne og Pervis. De sang i kirker og på et ukentlig radioshow, før de fikk sin første hit i 1956 med Uncloudy Day. Fra 1957 turnerte de jevnlig og ble etter hvert en enormt populær gospelgruppe. Far Pops var en nær venn av Martin Luther King jr.og de begynte å spille låter som Bob Dylans A Hard Rain’s A Gonna Fall og Stephen Stills For What It’s Worth. I et intervju i 2008 innrømmet hun at hun hadde et nært forhold til Bob Dylan på denne tiden og at han på et tidspunkt fridde til henne. Staples var på Stax fra 1968 og toppet listene med låter som I’ll Take You There, Let’s Do It Again og Who Took The Merry Out Of Christmas. Fra 1969 har hun gitt ut en rekke soloalbum, inkludert et par med Prince som produsent på slutten av 80-tallet. Lista over andre samarbeidspartnere er for lang til og nevne her, men denne cd’en her er i hvert fall bevis på at dama fortsatt er going strong i sitt 72 år. Med seg har hun en liten men solid gruppe med Rick Holmstrom på gitar, Jeff Turmes på bass og gitar, samt Stephen Hodges på trommer. Låtene skifter nesten kronologisk mellom gospelinspirerte låter som Roebuck Staples Don’t Knock og Downward Road, og sekulære låter som Randy Newmans Losing You og John Fogertys Wrote A Song For Everyone. Hun gjør også en oppløftende versjon av Little Miltons We’re Gonna Make It, som kan tolkes begge veier. Spirituelt låter det uansett hva hun synger om på denne plata, som varmer godt i vinterkulda.