At Peter Nande har valgt gåsa som symbol for sitt nye prosjekt, A Scandinavian Blues Revue – Blues Jamboree, er ikke helt tilfeldig. Visste du f.eks. at når gjess flyr i V-formasjon, så øker de sin rekkevidde med mer enn 70%? Og at når gåsa i tet er trøtt, så lar den seg slippe bakover i formasjonen og lar en annen overta teten (tenk: landeveissykling)? I dette prosjektet har Peter Nande samlet i alt 11 av Skandinavias ledende bluesmusikanter i et meget luftig samarbeid. De aller fleste av dem danske, og 5 endog tidligere mottagere av Danmarks høyeste utmerkelse; ‘Årets Bluesnavn’. De øver ikke, sier de, ei heller skal arrangementene være ferdige i forkant. Det blir visstnok til underveis… - Der opstår altid en særlig stemning, sier de, -når vi lægger de faste rammer på hylden, dropper sætlisten og går derhen, hvor aftenen og musikken nu bringer os. Med andre ord: Vi ved aldrig helt, hvad der vil ske – men det bliver nok underholdende.. De veksler på å ta føringer, akkurat som gjessene i flukt over himmelen. Og for å ta de 11 edsvorne; Paul Banks (vokal, gitar og mandolin), Troels Jensen (vokal og piano), H.P. Lange (vokal og gitar), Tim Lothar (vokal, gitar og perkusjon), Rune Myhren (vokal, munnspill, cajon-tromme og perkusjon), Peter Nande (vokal, munnspill, jug, munnharpe, baljebass og perkusjon), Svante Sjöblom (vokal, gitar og mandolin), Olav Poulsen (gitar), Mik Schack (vaskebrett), David Larsson (cajon-tromme) og Hugo Rasmussen (bass). Puhhh, man blir svett av mindre.. Men, du verden, for en gjeng! De to CD’ene som inngår i ‘Blues Jamboree’ ble, så vidt jeg har forstått, spilt inn i løpet av fire konsertkvelder på Jylland, våren 2013. Alle stedene er godt kjente bluesscener; Blueskartellet i Horsens, Rampelys (B-Sharp Blues Club) i Silkeborg, Det Bruunske Pakhus i Fredericia og Bygningen (Crossroads Blues Club) i Vejle. Og det er da heller intet å utsette på stemningen underveis i konsertene. Hva kan gå galt når man samler så mye godtfolk på et brett (for ikke å si på en scene – siden det er live-innspillinger det er tale om her)? Mye, selvfølgelig – fallhøyden blir relativt stor, selv om Peter Nande i innertekstene sier at de: -sammen blir så mye større enn summen av enkeltmusikanter. Musikkhistorien er likevel full av middelmådige ‘super-grupper’, men Nandes utvalgte løser det hele fullstendig uklanderlig. Trivelig roots og blues, fremført av førsteklasses musikanter, som alle får plass til å briljere. Uhøytidelig, festlig og løssluppen blueshistorie. Nei, de to utgivelsene her er det bare ett å si om; Fullstendig innertier!