Disse belgiske gutta gjør absolutt en solid CD-debut med denne deres ‘That’s How The Cookie Crumbles’, og man gidder ikke engang å undres over at nettopp denne gjengen ble valgt ut til å representere sitt hjemland under European Blues Challenge på Azorene. Hvordan det vil gå får vi vente med, for nivået er som kjent skyhøyt i denne konkurransen. 
Bandet Black Cat Biscuit kommer fra provinsen Limburg, lengst øst i Belgia, og har selvfølgelig nesten like mye å gjøre i nabolandet Holland som hjemme i eget land. Og når det kommer til ‘That’s How The Cookie Crumbles’, så må jeg si at det er overraskende friskt stoff de fem musikantene leverer. Ikke bare trør de til med et dusin egenkomponerte låter, men det er jammen med ganske så spennende låter også. Det åpner både trolsk og stemningsfullt med låta ‘Train 66’, der munnspillet til Mark ‘Mighty’ Sepanski er veldig fremtredende. Vokalist ‘Yasser’, egentlig Bart Arnauts har en passelig heftig røst, og slide-gitaren til Stanley Patty fyller godt på. Som den skal gjøre det så flott gang på gang utover skiva.
Og de fortsetter ufortrødent hele skiva i gjennom. Låtene gynger og svinger, ‘Yasser’ synger uten plagsom aksent, veteranene i Black Cat Biscuit har funnet en fin greie her. OK, så låter noe som Bo Diddley (‘Sons of a Vampire’), og noe som John Campbell (He’s a Fool’), men det gjør så absolutt ingen verdens ting. Black Cat Bones får ubetinget ståkarakter for denne utgivelsen, og vi gleder oss bare til fortsettelsen.
Selveste kremkuttet må være låta som Black Cat Biscuit også valgte ut som første single fra utgivelsen; Parrot Woman’ – en ordentlig grøsser av en stemningslåt.