Så er også Cash Box King i stallen til Bruce Iglauer i hans Alligator Records. Det Chicago­baserte bandet, oppkalt etter fordums musikkmagasin “Cash Box”, har en fortid på Nick Moss’ Blue Bella, Blue Midnight og Blind Pig, og får nå gleden av bedre markedsføring og breiere distribusjon som det største uavhengige bluesselskapet kan gi. Hjørnesteinen i Cash Box Kings er vokalistveteran Oscar Wilson og tyve år yngre munnspiller (og innimellom ­vokalist) Joe Nosek. Rundt seg har de et kollektiv av solide Chicagoartister som variere litt fra innspilling til innspilling. For anledningen er det for eksempel Billy Flynn som tar seg av brorparten av gitarjobben. Men hva har skjedd musikalsk med Cash Box Kings, etter at de har rykket helt opp i eliteserien? Heldigvis ikke noe revolusjonerende, men det er kanskje litt mindre av den klassiske 50-talls Chicagobluesen. Her er tre ganske så nedstrippa down home deltablues-låter, blant annet en fin versjon av Robert Johnsons “Traveling Riverside Blues” og en låt i en sjanger som gutta selv kaller “bluesabilly”. Albumet åpner med den heidundrende jump blues-låta “House Party”, med rått munnspill og blås, og avsluttes i mer ragtime landskap i “Don’t Let Life Tether You Down”, hvor vi blant annet oppfordres til å lukke Facebook og legge iPhonen bort litt mer. Andre dagsaktuelle temaer er den parodiske anti-Trump-låta “Build That Wall” og den sinte “Blues For Chi-Raq” om volden i dagens Chicago (unge afro-amerikanere har begynt å kalle Chicago “Che-Raq”). Men personlig får jeg nok mest tenning når Cash Box Kings gjør rein Chicagoblues, og særlig de to Muddy ­Waters-låtene “Flood” og “Sugar Sweet” er flotte. Wilson synger ikke ulikt Muddy himself, og Nosek trakterer munnspillet sitt slik sjangeren krever. Så kan en selvfølgelig anføre, at dette er de låtene som ligger mest opp til originalene, og som gruppa i minst grad setter sitt personlige stempel på. Seks av låtene er egen­skrevne, resten er cover, men særlig Amos Milburns “House Party” og zydecokongen Clifton Chenier sin “All Night Long”, har gjennomgått en kraftig metamorfose, og begge blitt til svingende jump blues med en dæsj av “rockabilly”. Alt i alt ei tøff, vellspilt og variert skive, og en grei plass å starte sitt Cash Box Kings bekjentskap, om du ikke har vært borti dem fra før.