Headliner på Øyafestivalen i år. Sharon Jones & The Dapkings har stått mer og mer fram som ”The female James Brown” og litt av en soul-revival på så mange måter. Gode gamle måter. For den litt maskuline og bredkjefta (eller bredhofta) soulmusikken Sharon Jones har stått for har oppskriften sin fra sent 60-tall. Fra gatenivået og de svarte klubbene den gang. Mer og mer har funken sneket seg inn i Sharon Jones & The Dapkings repertoar, og på dette nye albumet er det mye av den. På en god måte. Fra åpningen med ultrafunky ”Genuine Pt.1 & 2” kjenner du nerven av en James Brown, soulmusikkens Gudfar, og The Dapkings viser hvilken rytmisk enhet de har blitt ved siden av Sharons kjempestemme. Også på låter som soul/funk-feiringen ”Longer and stronger”, skrevet til Sharon i anledning hennes 50-årsdag, og tilbake i The Godfathers svette funk-garderobe med ”I’m not gonna cry” er det påtagende hvor funky dette ensemblet har blitt. På en god måte. Soul Time kunne kanskje like gjerne vært kalt Funk Time. Ingen gjør gammel soul og gammel funk så dagsaktuelt som Sharon Jones & The Dapkings, og idet jeg trodde de skulle begynne å gå tomme for nye ideer bare gasser de på. Med fet attityde stompy som The Isley Brothers og politisk slagkraftige som War handler dette om mer enn en Etta James med litt bredere hofter og en svett James Brown. Herlig musikalitet og rytmisk forståelse/ arrangement fra The Dapkings betyr også mye for opplevelsen av dette. Og med en hilsen til julens sangkatalog med ”Ain’t no chimneys in the projects” og en herlig coverversjon av Shuggie Otis psykedeliske soulklassiker ”Inspiration information” helt til slutt er det bare å si som julenissen: How how – er det noen snille barn her? Du føler deg ikke en dag eldre enn 25 i selskap med Sharon Jones!