Blues-miljøet i Ohio-området i USA har valgt seg dette albumet som sin nominerte til Blues Assiciations “Best Self Produced CD 2016”- konkurranse. Chris Yakopcic fremstår som en akustisk bluesartist i Bjørn Berge-formatet med en George Thorogood-energi. Akkurat så «skitten» og frigjort som akustisk singer/songwriter og togstopper at man tenker at Chris Yakopcic har besøkt North Mississippis juke joints og funnet ånden etter Junior Kimbrough og R.L. Burnside. Men først har han blitt inspirert av klassisk old-school akustisk blues fra Robert Johnsons og Big Bill Broonzys pre-war blues, og spiller ut bluesen i et nesten pønka, akustisk og frittalende folk-inspirert kort som ligner en ung Loudon Wainwright III. Chris Yakopcic fronter en trio med bassist og trommeslager sammen med sin Thorogood-energiske stemme og blanding av offensive akustiske og elektriske gitarer. «The next place I leave» er en fin plate i en akustisk grunnbasert stil der vi sjelden møter et pågangsmot og en energi som det Chris legger for dagen. Stort sett med egne sanger, men han låner inn tre stykker. Leonard Cohens «Tower of song», som gjøres om til en Appalachian mountain-music hyllest, Robert Johnsons «Preachin’ blues» som både behandles med respekt, men også nytenkning, og Mississippi Fred McDowells stompende boogie på «Write me a few lines». Ikke essensielt, vil mange kanskje si, men med et slikt mot og talent kan du ikke unngå å bli sjarmert av hvor mye en sterk attityde med masse originalitet, en dose «cave-man»-energi, og rebelsk folk-singer/songwriter talent kan gjøre, og hvordan det forandrer en nokså enkel akustisk blues-mann til et «rockeband». Verdt å sjekke ut for alt i verden!