Årets første Alligator-utgivelse er relativt tro mot Bruce Iglauers formel. Hardbarka bluesrock med noen myke kanter. Tinsley Ellis har slitt landeveien i over 30 år og levert 18 album Har ikke hørt så mye på ham etter slutten av 90-tallet, ikke fordi han gjorde så mye dårlig, men albumene var veldig like. Solid, er vel en beskrivelse jeg tenker på når jeg tenker på Tinsley Ellis. Det gjelder også dette albumet. Vi får kraftfulle Albert King-inspirerte låter som Last One To Know og tittellåta. Slowblues med blåsere i Hole In My Heart, rocka boogie i Foolin' Yourself og rocka country i Unlock My Heart. Forfriskende er det med Sit Tight Mama, som er "inspirert" av Hound Dog Taylor, men som egentlig bare er Gimme Back My Wig med en annen tekst. Forløsende er det også med latino-rytmer i Everything og Everyone. Kunne vært Santana. Han avslutter med Your Love Is Like Heroin, som er like søvndyssende som tittelen antyder. 

Så vi er egentlig der vi var på 90-tallet, solid, men uten de store toppene. Likevel verdt en ståkarakter og litt til.