Produsent-legenden som stod bak Peter Greens Fleetwood Mac-suksess på hans Blue Horizon-selskap og som senere fulgte bl.a. Ten Years After, Freddie King og Focus til suksess over hele verden har endelig funnet en sikker havn for sitt eget soloprosjekt med The Mighty Combo i ryggen. Et album for bluesfans og musikkelskere som har levd et langt liv. Fra åpningen med Louis Jordan-inspirerte «We’re gonna rock the joint» i en vid ramme av blues, jazz, boogie woogie og tidlig rock’n roll fra 50-tallet kjenner du det rykke i dansefoten helt fra start. «Kiddio» er et av de definitivt beste numrene på plata med utrolig bra bluesgitarspill av spanske Kid Carlos. En rhythm’n blues-klassiker med Brook Benton i 1960, og denne svingende bluesversjonen yter definitivt klassikeren rettferdighet. R&B-svinget til Fats Domino svinger inn med «Heart & soul» som introduserer lyden av både en fet blåserrekke og New Orleans pop-soundet fra 50-tallet. Føttene dine får fortsatt ikke ro, for å si det slik. Og hornseksjonen dukker opp igjen for full maskin på «Be on that train», rhythm’n blues og rock’n roll som svinger som det gjorde med artister som Larry Williams (med Johnny Guitar Watson) eller selveste rock’n roll-ikonet, Little Richard. Du kan fortsatt ikke hvile beina. Dette er først og fremst 50-tallets blues, r&b, boogie woogie og rock’n roll i en herlig gjenskapt spilleglede og dansefest med noe av den samme tidløse ånden som Bill Wyman’s Rhythm Kings og Jools Hollands Big Band. Men ingen av dem er så flinke til å få med de autentiske vokal­arrangementene som var så typiske for 50-tallet som Mike Vernon. Han kan sitt fag, denne erfarne ulven. Og selv om han ikke har tidenes stemmeprakt så skinner den virkelig på disse innspillingene på en måte som imponerer. Igjen handler det om følelser, og å gå akkurat så langt som stemmen tillater. Det er lengre enn jeg har hørt Mike Vernon nå tidligere i karrieren. New Orleans er også åstedet for 1961-klassikeren «(I don’t know why I love you) But I do», og det er risky å gi seg i kast med en så karaktersterk evergreen, men bevares, de kommer glimrende fra det. Det er en mer enn 50 år gammel låt, men danser du ikke til denne (eller synger med) så hils fastlegen din og si at han må gå gjennom prøvene på nytt! Liksom Bonnie Raitt på konserten på Notodden i sommer så hyller også Mike Vernon låtskriveren og artisten Mose Allison som favnet både jazz- og bluespublikummet i en lang karriere som endte med hans bortgang i fjor. Mike Vernon henter frem hans stemningsfulle «Your mind is on vacation», og senker tempoet slik man skal og må med Mose Allisons nattklubb-blues. Mike Vernon påpeker i bookleten at både Elvis Costello og Van Morrison har gjort cover­versjoner av låta, men at sistnevnte gjorde den i et halsbrekkende tempo. Denne versjonen er glimrende! Jeg hadde for å være helt ærlig aldri trodd at jeg skulle ende på terningkast 5 for en Mike Vernon-utgivelse, men ­pinadø, denne fortjener det. Den er så gjennomsyret av ­respekt for kvalitetene innen tidlig 60-tallsblues, 50-tallets r&b og den tidlige dansemusikken kalt rock’n roll rundt den tiden da Elvis gjorde entre, og det er så fint håndtert musikalsk og produksjonsmessig at det er til å grine av. Det eneste jeg må påpeke er at jeg gjerne skulle hørt mer av Kid Carlos á la den bluesen Mike Vernon produserte med Peter Greens Fleetwood Mac på slutten av 60-tallet, for det er en nerve i gitarspillet hans de stedene han kommer frem som innbyr til å få vite mer. Neste gang! Men festen fra sent 50-tall må du ikke gå glipp av. Den heter Mike Vernon & The Mighty Combo, godtfolk!