Meget spennende og for de fleste av oss ny artist dette i en blanding av deep south blues, americana singer/songwriter og sene netters seige sørstatsrock. Definitivt en utgivelse som du ikke skal gå glipp av. Robert Connely Farr har vært på de samme stedene som Bruce Springsteen var da han gjorde «Nebraska», langs de samme smale stiene som en skipbrudden Tim Scott McConnell rett etter Havalinas (før han kom til Norge og etter hvert tok navnet Ledfoot). Det låter som en intens blanding av blues og americana. Singer/ songwriter-formatet har mye av den ekte følelsen du kjenner fra Jonas Fjeld-kollaboratørene Chatham County Line, eller den dype melankolien til Willard Grant Conspiracy i den rockemelankolske ånden til både Walkabouts og våre egne Midnight Choir. Og bluesen er laidback og veldig deep south.
Bruce Springsteen har aldri vært mye blues, men den desperate følelsen i både «Blue front cafe» (rundt «Nebraska») og «Hard time killing floor blues» (rundt «Lucky town») slår definitivt an gode strenger hos bluesfolket så vel hos alle de som liker de amerikanske røttene i folk/rock og americana. Du kjenner på sterke følelser og nydelige stemninger i fremførelsen, og Robert Connely Farr har en stemme du tror på!
For de yngre leserne kan man kanskje si at stemningen på mye av dette albumet er som en forlengelse av Hoziers giganthit «Take me to church», bare tyngre inn i bluesfølelsen og spilt inn i senere nattetimer stemningsmessig. En primal-utgave av J.J. Grey kommer også frem flere ganger på albumet, så du skjønner at dette er virkelig killer stuff fra en kar som er født og oppvokst i Bolton, Mississippi der old school-legender som Mississippi Sheiks og Charley Patton kom fra. 
Han møtte det for oss obskure bluesikonet Jimmy «Duck» Holmes fra Bentonia i Mississippi i 2017, og har hatt han som mentor for dette albumet. Bentonia-bluesen lærte Jimmy direkte fra Henry Stuckey, som i sin tid lærte det til Skip James. Sammen med Jimmy skrev de festlåta «Just  jive», og med Jimmys kunnskap har Robert klart å fremføre Skip James-låta «Hard time killing floor blues» i en blues/americana-versjon som blåser hodet av alle og enhver. Denne låta alene, en versjon som viser hvilken låtskriver Skip James var i sin tid, er verdt alle dine bestreb­elser etter å få tak i albumet!
For denne «skitne», laidbacke, stemningsfulle, mørke og bakgårds-tricky bluesy singer/ songwriteren bør du ikke la gå fra deg. Ikke for en million kroner!