Allerede anerkjent gjennom å ha vunnet Blues Music Awards-pris for Best New Artist Debut i mai i år for dette albumet kan man si at Shawn Holt har tatt opp hansken på best mulig måte etter sin far, Magic Slim. Han var en av grunnpillarene i Chicago-bluesen etter Howlin Wolf og Muddy Waters. Magic Slim & The Teardrops var en live-institusjon innen denne opprinnelige bluesen, og ble nominert flere ganger enn noe annet band som spiller i dag til WC Handy «Blues Band Of The Year». De siste 10 årene er det bare to år de ikke har vært nominert! For Shawn har livet med faren, at han selv valgte å bli en bluesartist i en alder av 17 år, og at han ble bedt av faren om å turnere videre med hans band da han ble lagt inn på sykehus i fjor vinter (2013), vært avgjørende. Han har gått en solid skole. Ingen som har et sterkt og inngående forhold til Chicago-blues har noe problem med å finne seg til rette på dette debutalbumet. Det åpner tamt med «Fannie Mae», veldig tradisjonelt, men den tunge nerven på låtene «Daddy told me», «Hold you again» (begge Shawns egne) og «Down in Virginia» (Jimmy Reed-låt) som følger er overbevisende. Mye mer overbevisende i en far-til-sønn videreføring av bluesarven enn tilfellet er fra Muddy Waters til Big Bill Morganfield, synes jeg. Men er det virkelig så bra? Best New Artist Debut! Kreves det ikke mer? Shawn har et av verdens mest meritterte og erfarne bluesband i ryggen, og har fått hjelp av tidligere Teardrops-musiker og blueslegende John Primer på to av låtene. Men han leverer i bunn og grunn ikke noe annet enn et solid, trivelig, men noe stereotypt Chicago-blues album. Eksempelvis har du hørt 100 bedre versjoner av «Before you accuse me». Garantert! Flere av dem med norske band. Shawn Holt & co beveger seg ikke langt utenfor kjernen i tradisjonell Chicago-blues, men følelsen han leverer spesielt sine egne låter med er oppmuntrende for fremtiden til både ham selv og The Teardrops i ”bluessirkuset”. Om Shawn jobber videre med seg selv, og ”driter” litt i tradisjonene denne plata hviler litt for mye på, så er fremtiden god. For bluesen, for Chicago, for deg/meg og Shawn Holt selv.