Dette er et band fra det sørlige California, som ble startet i 2007, som stort sett har spilt lokalt, men som utifra hva de serverer her burde kunne eksporteres til et større marked. De legger ikke skjul på at de er inspirert av folk som James Harman, Rod Piazza og William Clarke, samt gamle helter som Big Joe Turner, Cleanhead Vinson og T-Bone Walker. At en mann som Junior Watson glir helt naturlig inn på en lett svingende Friday Night Phone Call kan også være en pekepinn på musikkstilen, mens det er som om Big Joe Turner er gjenopplivet på Boogie Woogie Rhythm i form av Whiteboy James. Bandet spiller utrolig tett og det første en legger merke til er at bassist Scott Lambert bærer frem bandet på sin breie feite basslyd, smakfullt backet opp av trommeslager Johnny Minguez. Dette betyr ikke at gitarist Mitch ”Da Switch” Dow og munnspiller Alex ”Lil A” Woodson ikke gjør en utmerket jobb, men poenget er at dette bandet er utrolig solide i bånn. Den mest anonyme er faktisk vokalist Tom ”Big Son” Eliff, som gjør en helt grei jobb, men er litt anonym. Ingen grunn til å plukke ut spesielle låter her, som er selskrevne, da de på en respektfull måte speiler de nevnte inspirasjonskildene.