Etter en produktiv periode med inspirert låtskriving og den ene imponerende LPen etter den andre på americana-etiketten New West og en gjenforeningsplate med sin gamle makker Glen Clark, skiftet Delbert McClinton beite til plateselskapet Hot Shot i 2017. Han framsto også tydeligere som del av et band med ensemblet Self-Made Men, litt mer som en jazzvokalist á la Johnny Mercer/Nat King Cole/Mel Tormé. Sofistikert nattklubbmusikk som sømmer seg en musiker av Delbert McClintons kaliber som ønsker å eldes med stil. Prick of the Litter var den selv­ironiske tittelen på albumet. Når den snart syttiniårgamle blueskjempen fra Fort Worth, Texas er ute med nytt album sammen sine svingende Self-Made Men, har han på plakaten føyd til en self-made woman som har kommet med siden sist, tenorsaksofonisten Dana (Robbins).
Ingenting tyder på at han har til hensikt å pensjonere seg, her er vi tilbake i Texas roadhouse rhythm & blues med distinkt og riffende gitarspill i arven fra T-Bone Walker og Fort Worth-kompiser som Ray Sharpe og Billy Sanders. Tekstene er som vignetter fra hans mer enn seksti år på veien (han begynte i 1956). Noen er skrevet sammen med bandmedlemmer, som hans mangeårige pianist Kevin McKendree, mens andre er resultat av samarbeid med folk som låtskriveresset Pat McLaughlin eller NRBQ­-gitaristen Al Anderson.  
Flere av refrengene er som munnhell og visdomsord med essensen av hva rimsmeden McClinton har lært: «She’s the kind of woman take away your breath/She’s the kind of woman scare you half to death/She’s the kind of woman/leave no chicken on the bone.” Eller hva med denne som er et ekko av hans 70-talls­klassiker «Victim of Life’s Circumstances»: “Now I don’t want to meet your daddy/Your daddy don’t want to meet me/I don’t want to get caught/Pickin’ the fruit off of the family tree.”
Her smelter blues, soul, ­country og rock’n’roll sammen i en euforisk Texas-groove som heller ikke nekter seg en latinamerikansk runde med mariachi-horn i «Gone To Mexico» før det hele avsluttes i to Tom Waits-aktige after the ball-selvransakelser: «Temporarily Insane» og «A Poem». Sterk melding til slutt.