Spilt inn i Sarpsborg er Chris Grant Company ikke akkurat et nyskapende, men høyst oppegående og sjarmerende bluesrock-, rock’n roll- og countryrock-band. Et kollektiv fra Østfold med god fot, fin følelse i gitarer, piano og groove, men «still in the making».

Bandet er frontet av hovedpersonen Chris Grant, som fremstår som en yngre utgave av Stephen Ackles. Samme breiale og unorske følelse der Chris Grant alias Ivar Erling Hansen behersker både vokal og tangenter med en overbevisende tiltrekning til det amerikanske. Han har også med seg et meget habilt band der kanskje spesielt gitararbeidet til Eivind Ystrøm Petersen fortjener å trekkes frem. En gitarist som har backet blant annet Henning Kvitnes og soulrocker Odd René Andersen tidligere. Han legger inn gitarsoloer med stor autoritet og bluesgnist over hele plata. Den pondus de leverer dette albumet med lover at de kan komme til å sparke inn dører. 

Bare mangel på originali­tet i låtskrivingen og en litt skole­engelsk artikulering på endinger i det amerikanske språket røper at Chris Grant mer er på vei til å bli en artist, enn en artist som har kommet helt frem. Selv om dette albumet ikke sprenger noen sikringer, eller får oss til å sporenstreks sette oss i kjerra for å komme oss gjennom Oslofjordtunnelen og ned til Østfolds klubbscener for å sjekke ut mer, så er det en god følelse gjennom hele albumet som fortjener applaus og tommelen opp. Chris Grant Company har med dette ­albumet allerede kommet dit at de vil gjøre folk glade, og får både blues- og rockefot til å svinge. Med en bandleder bak tangentene med et ryt­misk pågangsmot som en ung Stephen Ackles, så skjønner du at dette har et overskudd i rootsmusikkens tegn. Bandet er tidligere kjent som Chris Grant And The Swingin' Rocky Tonk Company.

Albumet er delvis innspilt live og har derfor en umiddelbar følelse som treffer deg på samme måte som når du svinger inn døra på en klubb. Utgitt på eget selskap er alle låter skrevet av Chris Grant. Med også låter som heller i en bluesa retning er det en miks av ur-amerikanske og britiske elementer utover på dette varierte albumet. Fra den rullende følelsen av bluesrock fra Mitch Ryder til Climax Blues Band, Status Quo og Lee Clayton svinger det med godt trøkk på låter som «Dirty job» og «War of my own». «It’s getting hot in here» låter som en Little Feat-gumbo slik JT Lauritsen og hans band låt for ti år siden, og som singer/songwriter svinger Chris innom veier ikke alle gjør. Kevin Coyne-følelsen på «She’s got your shadow» med George Harrison-gitar, Leon Redbones vaudeville-blues på «Digital blues», countryrock-følelsen á la Lars Håvard Haugen med «Gorgeous guy» og Mavericks-­følelsen med mer latinske «Just gotta love it». Kjedelig er det ikke! Sjarmerende og lekent album som ­mangler litt originalitet og en spisset ameri­kansk skolering, men helsike heller! Chris Grant Company får oss i godt humør!