Real bluesrock med solid trøkk på rock og 70-tallet fra Texmanians som forfriskende nok slipper albumet «No Man’s Land» på både vinyl og CD. En gruppe musikere som har vært ute en vinternatt før i rockens tjeneste, og det høres der bandet smeller kraftfullt til med en bluesbasert hard rockefot som minner mye om det B.T.O. (Bachman Turner Overdrive, som hadde store hits som «You ain’t seen nothing yet» og «Roll on down the highway») på 70-tallet. Helge Smith Rønning (gitar/vokal) kjennes fra S&S Overdrive, Svein Heimvik (gitar/ vokal) kjennes fra Divin’ Ducks, Zsolt Meszaros (trommer) kjennes fra bandene til Mads Eriksen og Chris Thompson, og Geir Aimar Rognø (bass/ vokal) kjennes fra bandene til Jan Eggum og Tor Endresen. Ingen hvem som helst de har hentet inn som gjester heller. Mo Birch fra reggae/pop-suksessen UB40 i England gjør to duetter med bandet, TNT-vokalist Tony Mills korer, og Rick Benton på tangenter husker nok noen fra det melodiøse hardrockbandet Magnum. Det trøkker, noen ganger med bluesen tydelig i førersetet, som på låter som «Confessin’ the blues», Willie Dixons «300 pounds of heavenly joy», og «Time will tell» (nesten syv minutter lang med Bill Troiani på bass), men det er som klassisk rockeband Texmanians sliper sine kniver best. Som når de tar Jack Bruce-låta «Theme for an imaginary western» og gjør den om til et dempet Lynyrd Skynyrd. Eller når de banker til med sine egne «I’m standing up» og «Trafalgar square», to av bandets syv egne låter. Ikke dårlig, disse gutta rocker hardt og med masse erfaring og tyngde. Men det er ingenting ved Texmanians som får oss til å ta av, heller. Grei bluesrock å tømme ned et par halvlitere til, mens du venter på at ZZ Top eller B.T.O. skal entre scenen.