Toronzo Cannon er en bussjåfør fra Chicago, som også er en mer enn habil sanger og gitarist. Han har lang erfaring fra Chicagos bluesklubber og skriver alle låtene sine selv. Tekstene er inspirert av nyheter og sosiale temaer. Det handler om forsikring, Insurance eller folks manglende vilje til å si ifra om sosial urettferdighet på The Silence Of My Friends. 
Musikalsk går han igjennom de fleste bluesklisjeene, noe som ikke er så uvanlig, men klarer ikke å feste noen minneverdige melodier på dem. Det at produksjonen er typisk moderne kald og hard Alligator-lyd, fjerner det som måtte være av særpreg. Hederlig unntak er nevnte The Silence Of My Friends med sitt gospelpreg. Siste låta, I'm Not Scared, med Joanna Connor på slidegitar og Lynne Jordan på vokal, starter lovende og neddempet, men ender opp med det en på norsk kan kalle «mæling». Dynamikk er generelt en mangelvare på hele albumet, alt skal liksom være overtydelig og rett i fjeset på deg. Hvor er den varmen han etterlyser i tekstene sine, i hvert fall ikke i produksjonen. Dette blir selvfølgelig subjektivt, men i disse digitale tider burde det være lett å sjekke ut selv.