Nå tviler jeg på om Popa Chubby leser anmeldelsene i Blues News, men da jeg anmeldte hans forrige utgivelse The Fight Is On, var jeg særdeles gjerrig på poengene og påpekte at mye av det han presenterte der var trått og fullt av klisjeer. Her starter han i hvert fall friskt med både tittellåta og She Loves Everybody But Me, ikke overdrevent originalt, men med et friskt driv både i kompet og gitarspillet. Pounds Of Flesh er mer dvelende og skaper god variasjon, Warrior Gods har både innledende rapping og et insisterende boogiebeat. En rullende versjon av Leonard Cohens The Future bringer en annen stemning og lyrisk kvalitet, som skiller seg litt fra de andre låtene. A Love That Will Not Die skiller seg også positivt ut med sugende melodisk gitarspill. Gitaren står også i fokus da han avslutningsvis rocker seg igjennom Jesus Joy Of Man’s Desire av Johan Sebastian Bach. Helt klart at dette er et skritt i riktig retning! Popa Chubby er tilbake i byen!