Trenger det være så forbanna vanskelig? Retorisk spørsmål selvsagt, for svaret er nei! Claes Nilsson er gitaristen og stemmen i det stiligste bandet som har dukket opp fra Sverige de siste tjue årene. Og han har forstått essensen i det han holder på med - du skriver et sett tekster de fleste av kollegene dine hadde grått blod for, så skriver du noen riff de gladelig hadde slåss om. Og godt hjulpet av broren din Fredrik på bass og trommeslager Henrik Gillgren som produserer et fett og sugende komp setter du sammen tretten låter alle med en puls burde falle for. Og du holder på oppmerksomheten selv når du henfaller til litt riff-o-rama som på ”Matters Of The Heart”. Og midt mellom sørstatsrocken og sumpbluesen fra Louisiana blir denne monumentalt kule plata stående som en påle. Ekstraordinært sjarmerende, uten plett og lyte - her kan jeg fortsette å anbefale, men du har sikkert forstått hvor jeg vil. Det finnes mysterier her også selvsagt, flere: Hvorfor er ikke disse gutta heltids musikere? Hvorfor må de spare sammen til studiotid og gjøre dette sjøl? Hvorfor er de ikke allerede booket til det som finnes av bluesfestivaler i dette landet? Og hvorfor har ikke du for lengst sett dem på scenen - flere ganger? Så, hva er det Claes, Fredrik og Henrik har skjønt som har gått all verdens flinkiser hus forbi? Det er egentlig pinlig enkelt. For langt viktigere enn å være flink - selv om det selvsagt hjelper, er energien i det du gjør. Og den kan du ikke posere deg til, den må komme innenfra - og den kan ikke læres. Uten er du henvist til å bli stående i kulissene og se misunnelig på - om enn noen kanskje lar seg lure så varer det ikke. Dette er plata som er dømt til å være med på fest, helt til Alabama Lovesnakes er tilbake i byen. Til så skjer, her har du tretten utmerkede grunner til å kjøpe konsertbillett når de først dukker opp.