En ny LP med norsk dialekt-rockabilly innspilt i 2015. I pakken følger det også med en CD med samme materiale, for de av oss som ikke har platespiller lenger. Tekstene er mannssjåvinistiske med humor og det låter bra. Tekstmessig så synes i hvert fall jeg at jo mer «vågale» de blir, jo dårligere blir de. Spillmessig så er gutta gode og de låter autentisk. Jeg vil tro at de har et solid repertoar med coverlåter fra 50-tallet på playlista når de spiller ute, og at de krydrer settet med sine egenkomponerte. På omslaget hevder de å ha fått ideen til norsk rockabilly fra å se Nisse Hellberg varme opp for Chuck Berry, og det kan jo så være. Likevel bringer dialekt-rockabillyen tankene helt uvegerlig inn på Eldar Vågan og Vazelina Bilopphøggers som på sitt første album nok var litt sprekere i frasparket enn det Krom er. Det er uansett ikke mange norske plater i denne genren pr år, så ethvert bidrag mottas med takk. Tittellåta «Hopp, Karoline» er riktig så sprek, og et par andre låter er også gode nok til at vi slår til med en firer for dette bandet og håper at de ikke mister motet, men finsliper ljå og gitarstrenger for videre innsats.