«En glødende og rocka tornado kommer blåsende inn fra Vancouver», forteller plateselskapet oss om debuten til No Sinner. Og fortsetter med å betegne bandets kvinnelige sanger og brohode som en «whiskeydrikkende og hardhudet rockedame». Jeg kjenner jeg grøsser litt. Hvor mange copycats har ikke blitt forsøkt solgt inn på denne måten. Enslags moderne Tina Turner eller Janis Joplin med blues-baggasje sjekket inn med Big Mama Thornton eller Bessie Smith. Men den brutalt beskrevne damen, som lyder navnet Colleen Rennison, er umiddelbart en kul opplevelse. En rock’n roll-temperert katt med poter som strekker seg tilbake til klassisk ståbass-rockabilly, bluesy rock og soultemperert rock’n roll. Og Colleen og bandet holder perfekt igjen og tillater både hooks, riff, groove og hennes sensuelle stemme å feste seg direkte i øregangene. Her er det nerve. Masse! Colleen Rennison og hennes Seatsniffers-lekne band er et band og et rått vokaltalent på instinkt. De har laget dette debutalbumet på samme måte som Joe Bonamassa og Beth Hart lagde sitt første coversong-album sammen. Bare at dette er ikke coverlåter. Den nå 26 år gamle Rennison, som begynte å synge samtidig som hun begynte som barneskuespiller i en alder av seks år, treffer meg slik Doyle Bramhall II traff meg da Arc Angels debuterte tidlig på 90-tallet. Låtene er kanskje ikke voldsomt originale, men nerven, sjelen og vibben du får ut av dette treffer deg direkte. Dette er en plate du får lyst til å spille sjenerende høyt. Om en miks av seig bluesy rock, en ung soul/rock/blues-diva som kunne vært datterentil Candye Kane, og en musikalsk groove som får deg til å sparke av deg skoa, rive opp skjorta så den henger utenpå, og bare stråle med en halvliter i den ene hånda, da er dette busstoppen du skal av på! Colleen Rennison har alt vår egen Christina Skjølberg, RUF Records nye gitardronningsatsing i Blues Caravan-serien, mangler. Og lurer du på hvor navnet til bandet hennes kommer fra, så start med å stave etternavnet hennes baklengs! No Sinner er det nye fyrverkeriet!