NISSE THORBJØRN
NISSE THORBJØRN
CPH Slim
Cope Records
NISSE THORBJØRN
Nisse Thorbjørn var fjorårets danske bluesnavn og CPH Slim er hans alter ego – eller scenenavn om du vil. Hederen høres ut til å være riktig så vel fortjent hvis vi skal dømme ut fra den foreliggende plata som faktisk er debuten under eget navn. Thorbjørn (eller Slim) gikk læretiden sin i musikkmiljøet i Aarhus, før han flyttet til København midt på nittitallet. Et par bandprosjekter senere finner vi Nisse som frontfigur i Hot Shot Love, som spilte rendyrket Chicagoblues. Det ene dro det andre med seg og i 2003 bodde vår mann i Chicago i en periode der han jammet på klubbene og plukket opp triks fra folk som Lurrie Bell og John Primer.
Plata gir deg ti sanger, hvorav halvparten er Thorbjørns egne. I tillegg er det et sobert utvalg covere, nennsomt plukket fra bluesens øverste hylle av folk som John Lee Hooker, Leadbelly, Ben Harper, Robert Johnson og Brownie McGhee. Noen ville KANSKJE kalle det å gape i høyeste laget, men så vel Hookers ”The Waterfront”, Leadbellys ”Where Did You Sleep Last Night og for den saks skyld Ben Harpers ”Waiting On An Angel OG de andre coverene gjøres med den nødvendige respekt og finesse. Når vi så legger til at Thorbjørns egne låter ikke på noen måte skjemmer seg ut i samenhengen – ender vi med å konkludere at denne plata er et riktig hyggelig bekjentskap. Alle arrangementer er Thorbjørns egne, vokalen likeså – og den mørke litt rufsete stemmen hans er som skapt for det materialet han tar for seg.
To duetter må nevnes, og kjennere av dansk blues vil kjenne ”Goin’ Down To Gainesville” fra før. Her er den i ny tapning der den smått legendariske Peter Thorup er med. Det er likevel Kira Skovs innsats på Leadbellys ”Where Did You Sleep Last Night” som virkelig blåser furer i ørevoksen. Denne damen er det bare å holde øyne og ører åpne for, etter denne lille smaksprøven hører jeg mer enn gjerne MYE mer fra henne. Leadbelly-låta er for min del blitt en ørliten favoritt som dere skjønner, den andre er en av Thorbjørns egne. ”The Scarecrow” åpner gildet og er intet mindre enn en strålende stemningsskaper og en perfekt måte å antyde hvor dette bærer allerede fra starten av. Dog er det for all del mye moro å hente her, og for min del har jeg allerede begynt å glede meg til fortsettelsen.