Mange ble nok klar over danskenes største veteran innen blandingen av rock, soul og blues siden 60-tallet da Nalle ga ut Chapel Hill-albumet sammen med Omar Dykes og Magic Slim i 2008. Som et resultat av å ha kommet sammen på Notodden under bluesfestivalen var det en god forståelse mellom danskenes veteran og to hardtarbeidende amerikanske bluesartister og gitarister. Når man hører Nalle sammen med hans Crazy Ivans får man litt av den vokale følelsen som dukket opp på Johnny Cash seneste American Recordings og Levon Helms seneste album Dirt Farmer. Følelsen av levd liv. Av å være merket av livet på godt og vondt. Det kommer spesielt godt ut i blues. Back To The Roots er en blandet opplevelse fra det genuint blues-ekte til det mer country-formaterte helt uten overbevisende nerve. Nalle er som skapt for bluesformatet, det hører du på låter som Eddie Taylors ”Bad boy” og Alvin Lees ”Wake up moma”. Han og hans Ivan-kamerater fra Danmark gjør også en annen Alvin Lee-låt med utmerket følelse i ”Play it like it used to be”, og Texas-twangen i ”Keep rocking me baby” og den rå akustiske formen på Muddy Waters ”Stuff you gotta watch” vil nok treffe i en intim brun setting hvor-som-helst. Dette er bluesens røtter i dansk tapning, og reisen er god så langt. Men så er det countrymaterialet her da. Dylans ”This dream of you”, countrysoul med Sam Cookes ”That’s where it’s at”, og en slentrende Johnny Cash på “Blues stay away from me” og “Someday my day will come”. Beklager, men Nalle har ikke stemme for dette materialet, heller ikke sjelen, vil jeg påstå selv om stemmen har den rustne erfarne stemningen nevnt innledningsvis, og bandet makter ikke gjøre det interessant heller. Jeg hører musikken, den er amerikansk i sine røtter, det skal Gud vite, men den rører ikke ved mye i meg. Tommel opp for blues-Nalle, tommel ned for country-Nalle, og i sum en helt ok men ikke spesielt oppsiktsvekkende cd.