Dette er tror jeg den eneste akten på Ruf Records som ikke kjører basic blues, tungt elektrisk blues eller bluesrock. Ja, tyske Friend N’Fellow er noe så uvanlig som en akustisk virtuos blanding av Nina Simones form for bluesfølelser og lettere jazztemperert klubb-r&b! Mye mollstemt og blått med fantastisk stemningsfullt og lekkert akustisk gitarspill og en stemme som har den negressekvaliteten du finner hos Joan Armarading og i Nina Simone. Så gjør duoen Constanze Friend og Thomas Fellow, ja for de er bare to og opptrer veldig nakent og ærlig, på sin nye plate også en tolkning av Nina Simones ”My baby just cares for me”. De strekker soundet ikke lenger enn at de har lagt på noe lett perkusjon og noen handclaps etter at innspillingen med Constanzes varme r&b-stemme og Thomas trenede fingre er ferdige med konsertgitaren. Han har gått syv år på skole for å bli en mester på sin konsertgitar, og etter flere internasjonale priser er det lett å høre at dette er en gitarist med et fantastisk følsomt repertoar. Følsom er det denne musikken til Friend N’Fellow er. Det er musikk å drukne seg i følelsesmessig, og alle forsøk på å spille duoens nye plate på vorspiel vil ha en uønsket effekt. Keb’ Mo’ har uttalt at det låter som ”the sound of an angel”, og vi er i den Nina Simone-tempererte verden der artister som Sam Brown, Silje Nergaard, Mari Boine og Kristin Asbjørnsen nok føler seg veldig hjemme i salen blant publikum. Blant bluesrocken Ruf Records vanligvis gir ut er dette en plate som nok i størst grad vil bli lagt merke til av kvinner. En vakker plate på alle måter der jeg elsker måten Thomas Fellow får hver eneste akkord til å høres vital og riktig ut. En plate å ligge langt under dyna til – og simpelthen nekte å komme ut.