Dave Fields er en multiinstrumentalist fra New York, som er sønn av pianist og komponist Sammy Fields. Dette gjorde at han mer eller mindre vokste opp i diverse platestudioer og etter hvert lærte å spille flere instrumenter. Han studerte siden komposisjon og arrangering ved Berklee i Boston og har siden jobbet med et utall artister. Sin interesse for blues fikk han av sin ”nanny” fra sørstatene, som han ennå kaller mamma. Mye teoretisk lærdom fører ikke nødvendigvis til bra musikk, og en merker at musikken blir kjørt gjennom en New York-dekoder. Det blir derfor en smaksak om man tenner på Fields personlige versjon av bluesbasert musikk. Det ene øyeblikket angriper han med supersonisk elektrisk gitar, mens i andre låter bruker han en laidback gitarlyd backet opp av solid blåsertrøkk. Han får god hjelp på flere låter av munnspiller Billy Gibson med stor lyd og rått spill, som gir de velarrangerte låtene litt røffere kanter. Sangen er relativt anonym, men det er stor variasjon i låtutvalget, hvor de med Billy Gibson fungerer best.