Har du vært innom en av klubbene på Chicagos nordside (Kingston Mines eller Blues on Halsted) så er sjansen stor for at du har sett Linsey Alexander spille. Han sitter gjerne på en krakk foran på scenen og gliser sitt aller lureste glis. På denne sin sjuende plateutgivelse, den tredje på Delmark, gjør han antagelig sin beste så langt. Platene hans har, etter min mening, ofte vært litt sprikende, men denne gangen har Alexander klart å blande moderne Chicagoblues med svettedryppende funk og noe som da må være i retning av Malaco-soul. Linsey Alexander er opprinnelig fra Holly Springs i Mississippi, ble født der i 1942 og bodde også noen år i Memphis som tenåring. 17 år gammel stampet Lensey gitaren sin, kjøpte billett på Greyhound’en og dro til Chicago. I hælene på ei jente. Hvordan det gikk med jenta vites ikke, men unge Linsey ble et fast innslag på klubbene på Chicago South Side før han, etter åtte år i byen, ville prøve lykken på de større og bedre besøkte klubbene i de nordlige bydeler. Og der sitter han altså den dag i dag. Han har skrevet alle 15 låtene på ‘Two Cats’, og han har vært med-produsent på utgivelsen. Tekstene hans er som små historier fra dagliglivet i Chicago. De er underfundige, og har ofte en ørliten seksuell undertone. Hva man i gamle dager kalte risque-blues. 74-åringen fremfører dem med pondus og glimt-i-øyet, og serverer oss en absolutt brukbar gitar i tillegg. Og skorter det litt, så stepper hans faste gitarist gjennom mange år, Fabrizio ‘Breezy’ Rodio, inn. Og de to gitaristene, Linsey litt fandenivoldsk rufsete, og Breezy antydningen mere sofistikert i stilen, utfyller hverandre godt. Blåserekka, dvs. The Chicago Horns med Kenny Anderson (trumpet), Hank Ford (tenor sax) og Norman Palm (trombone), farger hele utgivelsen på en fantastisk fin måte. Alt-i-alt syns jeg Linsey Alexander har gjort en meget fin jobb med ‘Two Cats’, godt hjulpet av Delmarks faste produsent Steve Wagner, og vi kjenner det kribler litt i magen etter å komme seg over til The Windy Citys klubber igjen. Der Linsey med det gode, brede gliset tar imot en.