Blues Boulevard er et selskap i Belgia som spesialiserer seg på å gi ut tidligere utgitte saker på lisens. Og jeg har mange ganger hatt et inntrykk av at det er kvantiteten som teller, heller enn kvaliteten. At det å få gitt ut en helv*** bråte musikk er det aller viktigste. I denne omgangen, oktober ’09, ga de ut ikke mindre enn seks titler på en gang, inkludert denne med Patrick Vining Band. Nå har ikke undertegnede klart å finne ut av hvorvidt ’Atlanta Boogie’ er gitt ut tidligere, det er i det hele tatt sparsomt med opplysninger å finne omkring denne Atlanta, Georgia-baserte sangeren. Nåja, Vining har sin bakgrunn fra kor og kirkesang, før han ble hekta på blues etter å ha hørt en Muddy Waters-innspilling. Han gav på sent 90-tall ut CD’er for bl.a. Ichiban og JSP, men tok etter hvert en ’time-out’ av familiære grunner. I 2007 var Vining imidlertid tilbake for fullt, og med denne innspillingen innenfor sjangrene jump og swing (i Big Joe Turner-tradisjon) vil han nok kunne vinne tilhengere. Han synger jo bra, Vining, og hans fremste støttespiller på akkurat denne innspillingen, Mike Bourne, bidrar med flott gitar. Han kan nok komme fra Kansas City, likevel oser gitaren hans Chicago. Han har da også tidligere spilt med ’alle’ i ’The Windy City’. For undertegnede blir spesielt kompet på denne utgivelsen en smule for ’sidrumpa’. Litt mye ’ompa-ompa’ – noen av låtene har jeg problemer med å spille helt i gjennom (for eksempel åpningssporet ’Everybody Knows’, hvor jeg kjenner kroppen stritter i mot monotonien). Det samme gjentar seg på Jimmy Witherspoon-låta ’Money’s Getting Cheaper’, mens låter som tittelkuttet ’Atlanta Boogie’ og ’Someday’ (begge signert Tommy Brown, som også synger på førstnevnte kutt) sitter litt bedre. Uansett, jeg har en følelse av at ’Atlanta Boogie’ blir en godt gjemt hemmelighet i platehyllene. Ingen innertier hos meg, i alle fall.