Supergruppen The Highwaymen var et produkt av et av Johnny Cashs legendariske juleshow, hvor han hadde med seg blant andre Willie Nelson, Waylon Jennings og Kris Kristofferson til Sveits for TV-innspillingen. I løpet av de dagene de var der jammet de en del sammen og ble enige om å spille inn noe sammen. Flaks skal man, ha og de valgte låta «Highwayman» av Jimmy Webb, som Glen Campbell hadde spilt inn tidligere. Låta ble en stor hit og det samme ble albumet. Det ble ingen turnéer ut av det før 1990. Materialet på denne samlingen er hentet fra en komplett live-konsert med 35 låter fra 1990, som er delt opp på 2 CDer og også som film på en DVD eller Blue Ray, avhengig av hvilken versjon man kjøper. En fin konsert, men med Johnny Cash i dårlig form. Han hadde problemer med kjeven som han sleit med i mange år og kunne bare filmes fra en side, den høyre. Hans venstre kinn var blåsvart og synes i enkelte scener. Waylon og Willie leverer veldig bra her, men Kristofferson overgår seg selv på alle sine låter. For de som har sett ham akkompagnert av sin egen kassegitar er dette milevis unna. Med fullt band og trøkk gir Kris det han har, og hans begrensede stemme fungerer faktisk helt fint her. Johnny Cash blir spart litt av de andre, men han er med og gjør ingen dårlig figur, selv om vi vet at han kan bedre. Den tredje CDen inneholder seks live-opptak fra 1992 hvor Cash ikke er med, og Jimmy Webb synger siste verset av «Highwayman» og fire live-låter fra 1993. Her synger Cash sin store «Folsom Prison Blues» i en kraftfull versjon hvor han nesten kommer opp mot versjonen fra San Quentin-DVDen med rop og skrik midt i låta. Til slutt en tidligere uutgitt studioversjon av Bob Dylans «One Too Many Mornings» som trolig er fra 1985. Av enkeltlåter så er det å endelig få høre igjen Highwaymens versjon av George Jones’ «Jabba Dabba Do – The King is Gone» som de spilte i Oslo i 1992. To versjoner finnes i settet, begge like fornøyelige. Waylon mente dette var en av de beste låtene som var skrevet. Ikke umulig at han hadde rett i det! For meg er det DVDen som er høydepunktet her. Jeg var på konserten 4.4.1992 i Oslo Spektrum og satte stor pris på den selv om Cash heller ikke den kvelden var i toppform. Å se disse artistene på scenen sammen etter så mange år ble en sterk opplevelse. Waylons utrolige gitarspill, Kris i toppform, Cash solid og hans uttalelse om å brenne flagget – «Jeg er stolt av våre lover som gir retten til å brenne flagget vårt, men vi har også retten til å bære våpen. Brenn flagget mitt og jeg skyter deg – med kjærlighet». Willie vil alltid være Willie, og det liker vi ham for. De fire sammen er en magi som ikke kan forklares, men må oppleves. Å se de klappe for hverandre og leke på scenen vekker mange minner og er samtidig trist, siden dette er en svunnen tid. Akkurat som i Ed Bruce’s «Last Cowboy Song» som de fremfører, så er Highwaymen «Another piece of America gone». Innpakningen kunne vært bedre. Heftet som følger med burde vært korrekturlest og litt discografi etc kunne man også kostet på seg.