Vieux Farka Touré & Julia Easterlin

Vieux Farka Touré & Julia Easterlin - Touristes

Vieux Farka Touré & Julia Easterlin
Touristes
Six Degrees

Lyrisk, klokkeklart og meditativt

Vieux Farka Touré gjør sannelig ikke skam på sitt faderlige opphav Ali Farka Touré. Hans sjuende eller åttende album (alt etter som man regner med remix-album eller ikke) siden debuten 2007. Han har brakt Mali-bluesen enda lengre ut i verden enn faren maktet, og han har allerede utgitt Afrika-møter-vesten-album i stil med farens Talking Timbuktu-samarbeid med Ry Cooder og Taj Mahal. Folk-performance-artisten Julia Easterlin kommer fra en eksperimenterende sangtradisjon med referanser til Joni Mitchell, Rickie Lee Jones, Eddie Brickell, jazz, world music, new age og improviseringssang. Sommeren 2014 traff hun tonen med Saharas Jimi Hendrix. Albumet er nydelig produsert, med en anelse pop-elektronika krysset med både alt tenkelig av akustisk og elektrisk gitar, ngoni og kora. Masse rom både for Julia Easterlins eteriske stemme og den dypere bluesvokalen til Vieux Farka på de tre sporene han synger. Repertoaret er en miks av egne originaler, modernisert afrikansk tradisjonsmusikk og coverlåter fra den vestlige folkrockens kanon og nyere ting som «Im Not Done» fra det svenske elektronikabandet Fever Ray i en slags Prince-funk. Vieux Farka synger på språket bambara i tradisjonelle «A B’ashire (It’s Alright)». Bakteppet for albumet er tilstandene av krig, sammenbrudd og migrasjoner over store deler av verden, og derfor også bakteppet for den tradisjonelle Mali-lovsangen «Bambu Na Wili», en hyllest til landsbyen hvor moren til Vieux Farka kommer fra, et lite sted midtveis mellom Timbuktu og Gao. Men hvor freden ikke lenger rår. «Kaira» er tittelen på en tradisjonell sang som både Vieux Farka og Ali Farka har hatt på repertoaret. Med engelsk tittel «Little Kings» og framført klokkerent av Julia Easterlin er den åpningssporet på Touristes. Lyrisk, klokkeklart og meditativt er stikkord for mye av musikken her. Den minner om Daniel Lanois’ storslåtte produksjoner fra rundt 1990, spesielt hans Yellow Moon-album med The Neville Brothers, som på mange måter var en slags world music-plate. Det tok meg noen år å verdsette denne plata, men den er et monument blant annet pga Aaron Nevilles framføring av Bob Dylans «With God On Our Side». Slik den var et hovedspor på Yellow Moon er Dylans «Masters of War» blitt det på dette albumet, og tett opp til stemningen på dette sporet kommer en drømmende framføring av den tradisjonelle morderballaden fra Appalachia, «In the Pines», kjent i utallige versjoner fra Leadbelly via Nathan Abshire, Dolly Parton, Grateful Dead, Joan Baez, Sir Douglas Quintet og Nirvana og 160 andre. Nå også med Vieux Farka Touré og Julia Easterlin.