Knut Roppestad, en erfaren musiker som har jobbet med utgivelser i spennet fra visesang til tungrock, har etter to års hardt arbeid hamret ut en røff og upolert americana-basert singer/ songwriter karriere som kommer til å høste mye undring – og mange lovord. «Rough Hope» sitter nemlig ikke rett i sikringsboksen. De første tankene melder en mangel på originalitet og mainstream røff americana hentet fra kjølebagen til en mye yngre Henning Kvitnes eller et Neil Young/ Crazy Horse møkkete Slobberbone og ditto like hårete Malcolm Holcombe. Første møte med «Rough Hope» forteller meg at Knut har den rette essensen og stilmessige attityde, men likevel er jeg usikker på om jeg ønsker å bli invitert. Sånn er enkelte plater. Kan være vanskelige å finne ut av, men midtveis på en uvanlig americana-reise skjer det noe. Kupønka rock’n roll ala 80-tallets True West eller The Replacements smeller herlig inn med låta «True». Så følger glimrende Springsteen/ Sean Tyla-hes singer/ songwriter-rock’n roll med «I will lay you down», før den amerikanske storby-poetiske rocken ala Tonio K og Elliott Smith enter pent med «Butterfly angel». Følelsen er totalt endret fra en litt mindre karakterfast start på albumet. Knut Roppestad går mange veier med denne singer/songwriter-debuten. Ikke alle veier fører til Rom, men ektheten og talentet er likevel til å ta og føle på! Man blir mer og mer grepet av albumet når man bare kommer seg helt opp i styrhuset på traktoren og får kjørt flere runder. Et mer folk-basert låtskrivertalent tegner seg på låter som «Years of pain», «Storyteller» og «Trouble» og avdekker elementer ala Chris Thile/ Sean Watkins, Eric Andersen, Dylan og Malcolm Holcombe. «Rough Hope» skyter definitivt i mange retninger, og derfor er det helt på sin plass at albumet avsluttes med et rått drama som «I don’t wanna go there». Akustisk og elektrisk sørstatstung låtskriver-rock’n roll som står til grunnideen bak Lynyrd Skynyrds tidlige utgivelser. Dette vil interessere fans av ikke helt tam americana. Country/folk-inspirert roots-rock som trives like godt i grøfta som på veien. Litt berg-og-dal følelse men helheten lover godt for Knut Roppestad.