Liksom Texmanians er også Glenn Braadland Band et norsk hjemmebrygg av et bluesrock-band som henter inn mye inspirasjon fra klassiske rockeband som har vokst opp med bluesen i morsmelken. Fra Rolling Stones til britiske bluesrock-band som Spooky Tooth på 60-tallet og frem til i dag via størrelser som Gary Moore, Thin Lizzy og karer som Steve Harley og Fish. Veldig britisk altså dette relativy ferske bandet fra Stavanger, og noe sier meg at det er lov å vente seg noe virkelig stort om de får tiden på seg! For det er en sjel og nerve her som jeg øyeblikkelig liker, og som tyder på at Glenn Braadland Band har noe å tilføre en så forslitt sjanger som bluesrock jo er. Du hører det på vokalen, fraseringene, livefølelsen, og mye mye godt komp og gitarspill. Det er åtte låter på bandets debutalbum, og det er låter bandet stort sett har skrevet selv med unntak av klassikeren «House of the rising sun», som Eric Burdon & The Animals har den mest kjente versjonen av. At de også har noe folkrock i røttene sine kan du godt høre på den sjelfulle «Another day», som låter som skotske Runrig på sitt aller aller beste, spør du meg. Stor magi! Åtte låter, en veldig god følelse, men også en følelse av å være in-the-making og uferdig som band og/eller låtskrivere. Men lån gjerne øret til denne debuten om du liker britisk bluesbasert og melodisøkende rock. Noen vil allerede nå digge dette noe hemningsløst, men jeg setter bandet på lista over lovende band foreløpig!