LITTLE AL THOMAS featuring the Deep Down Fools

LITTLE AL THOMAS  featuring the Deep Down Fools - Not My Warden

LITTLE AL THOMAS featuring the Deep Down Fools
Not My Warden
Blues Boulevard

LITTLE AL THOMAS featuring the Deep Down Fools

Little Al Thomas, så kalt av åpenbare grunner - er etter sigende en liten tass, debuterte på plate i 1999 - 69 år gammel. Elleve år senere er Al blitt 80 og vi har fått hans tredje utgivelse til vurdering. Al Thomas har levd hele sitt voksne musikerliv som en del av blues- og klubbmiljøet i Chicago der han ble født i 1930, og det bærer stemmen hans preg av også. Han lærte faget av å lytte til folk som Son House, Sonny Boy Williamson og Tampa Red, men sa aldri opp jobben på det lokale stålverket selv om han etter hvert hadde faste klubbjobber og varmet opp for folk som Bobby Bland. La dere ikke lure av alderen, for Little Al har mer enn nok kraft igjen i stemmen til å gi en livserfaren snert til John Edelmanns tekster. For dette er faktisk like mye Hr. Edelmanns plate der han har skrevet, produsert og spiller gitaren i Deep Down Fools. Gitaristen Edelmann ser ut til å være omtrent halvparten så gammel som Little Al, men de to har åpenbart funnet en fruktbar tone seg imellom. Edelmann var også i mange år en integrert del av klubbmiljøet i Chicago, og var også den som skrev og produserte det meste av debuten til Little Al i 1999. Da hadde han imidlertid, fordi han trengte fast inntekt, flyttet til Florida og tatt seg jobb som politimann. Han har likevel hele tiden fortsatt å spille ved siden av, og i 2009 møttes de to på nytt i studio med den foreliggende plata som resultat. Både Edelmanns gitar og Al Thomas' vokal er hyggelige bekjentskap, og det er lett å forestille seg at her ligger spiren til en riktig fuktig klubbkveld hvis du får sjansen til å oppleve dem på en scene. Det de gir oss, kanskje ikke så overraskende, er klassisk "old-school" Chicagoblues formet av to lange karrierer på Chicagos southside. Riktignok går man i en ørliten innledende felle, der en av de få coverlåtene ikke helt klarer å sette stemningen, men så finner både Al og bandet grooven og resten av plata svinger som bare juling. Liker du musikken fra The Windy City er dette definitivt en plate du vil ha mye og varig glede av. Så gjenstår det bare for norske bluesfestivalarrangører å kjenne sin besøkelsestid.