Det er SVÆRT sjelden at biografien som ligger med en utgivelse er egnet til å sjarmere, men når Lino Muoio erklærer at han "..started to listen with music with passion since I was young" så er det vanskelig å ikke møte denne plata med sympati. BARE i Italia er det mulig å si slikt og slippe unna med det. Når det er sagt så er dette så absolutt en utgivelse som står fjellstøtt i kraft av sine musikalske kvaliteter. Italiensk blues er kanskje ikke det vi hører mest av hos oss, men jeg minner om at det blant annet var italienske penger som sto bak den strålende dokumentaren "M For Mississippi". Plater som den foreliggende er nok en bekreftelse på at det finnes kvaliteter i det italienske bluesmiljøet som burde ha bred appell også hos norske entusiaster, og en velsignet bekreftelse på at Italia er så mye mer enn kjipe TV-show, snørrete ballader og korrupte politikere. Det foreliggende er Muoios solodebut som kom i 2009. Han har en lang periode bak seg i det etter sigende ledende italienske bluesbandet "The Blue Stuff", og det du får i denne omgang er elleve originaler fremført på gitar, mandolin og banjo - og klassisk gitar! Og Muoio er noe så rystende som en musiker med selvinnsikt, og han overlater derfor fremføringen av tekstene sine til andre, i dette tilfellet Guido Migliaro og Mario Insenga (fra The Blue Stuff). De har begge utmerkede stemmer for formålet og kler stoffet bra. Fjernt fra å være et rent akustisk bluesalbum er dette en plate som også henter impulser fra country, americana og folkemusikk med de mulighetene for variasjon og spenn det gir. Muoio er en strålende tekniker, men unngår samtidig å gjøre dette til en klinisk stiløvelse - her er det fremdeles "music with passion" som gjelder. Personlig favoritt er "Bad Job Blues", en låt som er så "downtrodden" som det er mulig å få det til. Plata er også spilt inn i Napoli, hovedstaden i den fattige og langt mer fargerike delen av Italia, og uten å kjenne opphavet til verken Muoio eller bandet er det lett å tro at det greepet også har satt sitt preg på resultatet. Så, det vi ender med er et sympatisk førstebekjentskap og en førsteklasses samling tradisjonstro akustisk blues- og folkemusikk med begge bena plantet i det amerikanske landskapet. Og skulle du ville høre smakebiter finner du Muoio på såvel MySpace som facebook. For min del hører jeg gjerne mer.