Guy Forsyths nemesis, om han har noen, er at du aldri vet hvem som er mora og hvem som er faren. Hans sanger forandrer stadig form, farge og innhold i en rock’n roll, bluesrock-puristisk og spicy singer/songwriter-tradisjon som spenner fra New Orleans drivende takter til Elliott Murphys storbyromantikk fra New York og den smeltedigelen mellom soul, blues og rock som Austin er. Du blir aldri klok på hvem Guy Forsyth egentlig er, men det gjør ham også interessant utover det vanlige. You never know what to expect! Det du kan regne med denne gangen er at Austins svar på Billy Bragg lever opp til sitt ry. Hans nye album åpner i New Orleans, litt Dr. John med Terry Evans og Bobby King i koret, med ”Red dirt”. Så svinger albumet opp mot ekte rock-sing/songwriter nerve ala Elliott Murphy eller John Cougar Melencamp med ”The hard way”, før det så svinger tilbake i tid igjen i retning Bruce Springsteens folkinspirerte og allsang-bejublede ”We Shall Overcome/ The Pete Seeger sessions” med den sterkt sjelfulle ”Sink ’em low”. Låter som ”Can’t stop dancing” har et teateralsk innhold som driver frem både franske elementer fra Serge Gainsbourg til ravende Pogues og rå progressiv Tom Waits. En ut-av-kroppen opplevelse av et sangarrangement og et veldig pirrende drama. Spennende på en helt annen måte er laidback country singer/ songwriter-baserte låter som ”Balance”. Guy Forsyth er mye av alt altså, som alltid, men om du ikke skjønner hvem som er mora og hvem som kan være faren denne gangen heller, så treffer låtene bedre enn jeg kan huske på noe Forsyth album tidligere. Han platedebuterte allerede i 1995, så han er på en måte blitt en veteran fra Austin-scenen. Hans musikalske sult på dette albumet har en blanding av Ry Cooder, Springsteen, Billy Bragg og Peter Gabriel over seg. Kan ikke være så verst å bli sammenlignet med dem? The Freedom To Fail er et album som du som ønsker å åpne nye dører bør høre på. For deg som datt oppi gryta det stod musikk på som barn, og som kjenner at blues, country, folk og rock-singer/ songwriter-sjel: Samma faen - Alt er jo bra!