Om du har et forhold til Doug Sahm i fri texmex/country/r&b-flyt eller soulfylte og country-swingende The Mavericks så kan det godt hende at dette norske rootsbandet vil treffe deg midt i handlekurven. Renn Loa, en amerikansk låtskriver og primus motor for The Topangas, har allerede gitt bidrag på plateinnspillinger med Magnet, Barbie Bones, Ralph Myerz and the Jack Herren Band, Sondre Lerche og Morten Abel. Med andre ord hele Bergensmafian. Han har også jobbet med produsentkongene i Bergen, Yngve Sæthre og hans Petter Gundersen. Ikke rart at det er payback time når han samler musikere som Øystein Fosshagen på fele (Sunde, Kurt), Tor Bjarne Bjelland på trommer (Lorraine), Egil Skjelsnes på pedal steel (Flying Norwegians), Arve Håland på trekkspill (Hole In The Wall) og nevnte Hans Petter Gundersen (Madrugada, Sondre Lerche) under en helt annen paraply enn man pleier å ha i Bergen. Denne kunne like gjerne vært spilt inn i 1968 med The Byrds, Asleep At The Wheel og en Doug Sahm i startgropen ringside. Dette er harmonirik countrybasert roots/rock av det slaget man gjerne prøver stemmen sin til selv. Prøv å sette på ”California” og motstå fristelsen til å synge med. Du klarer det om du bestemmer deg for det og er klin edru, men straks etter et par øl faller forsvaret. At en slik plate lar seg spille inn på det regnfulle Vestlandet forteller alt om hvilke kvaliteter både Renn Loa og disse utvalgte musikerne behersker. Vi husker alle hvor levende både Hole In The Wall og The Flying Norwegians skapte americana i rockeformatet på midten av 70-tallet. Dette er mye av det samme, men det låter mer amerikansk, og det svinger mer som den festen på låven som Los Lobos og The Blasters kunne tenkt seg å arrangere sammen med Doug Sahm i Texas. Renns sanger har tidligere blitt brukt både i norsk film (Hawaii, Oslo) og internasjonale stjernefilmer som Brad Pitt og Angelina Jolies film Mr and Mrs Smith. Så du skal ikke se så forbauset ut når du hører dette albumet og utbryter et ”forbasket så bra dette låter”! Innspilt i Duper Studio i Bergen der både Dumdum Boys og årets sensasjon John Olav Nilsen & Gjengen har vært før dem, er The Topangas selve essensen i de glade og fengende sidene ved nevnte The Mavericks og Doug Sahm. Ja, legg gjerne til Bill Kirchens countrytwang med det samme. For dette er musikk som får deg til å smile, får deg til å leve, og liksom med Mavericks er ikke størrelsen på country-stamtavla di avgjørende for å komme inn. Jeg var nettopp i Oslo Spektrum og så Toby Keith, uten å betale. Jeg hadde betalt for å se The Topangas!