Dette er, såvidt jeg har klart å bringe på det rene, Bryan Lees trettende plate - og siden denne kom er det sluppet et konsertalbum fra Sao Paulo (!). Intet nummer var å finne på mitt tilsendte eksemplar, men det burde ikke by på særlige problemer hvis du leter den opp på anerkjente webbutikker, eller handler fra Lees egen side. Denne plata finnes også med to ytterst forskjellige omslag, og jeg MÅ medgi at jeg synes harrytassbildet på det som her foreligger kler Lee og musikken hans best. Nå har 66-åringen Lee vært blind siden han var åtte, men likevel - sittende bak rattet på en 1963 Ford Falcon, med foreskrevne terninger i speilet, da veit du hvor det bærer - ultrakult. OG når ballet åpner med Johnny Winters "TV Mama" i en versjon som hadde gjort opphavsmannen stolt og glad, så er den definitive tonen satt. Ellers får du låter av Lonnie Mack, Bernard Allison, Sonny Landreth og en versjon av Guitar Slims "The Things I Used To Do", som langt på vei pakker inn og ler av Stevie Ray Vaughans utgave - dette er gitarblues for de store gutta og for voksne. De tre låtene Lee selv har signert her står seg godt mot et dristig valg av covere - personlig favoritt "Old School Blues Man". Lee er født i Wisconsin, men har etter hvert bodd så lenge i New Orleans at akkurat det ikke er et problem lenger. Og hvis du stusser over at dette bare gir deg åtte låter, så vit at dette er en mann med et frimodig forhold til kommersialitetens treminuttersgrense. Han vet han neppe blir spilt på hitradioene likevel, så da bruker han heller tiden på å ha det moro. Så, åtte låter cruiser inn på snaue 66 minutter. Bryan Lee har, etter opptredener blant annet på Dark Season og bluescruiset til Color Line i tillegg til jobber i østlandsområdet, fått mange venner i Norge. Dette er en plate som, hvis verden er et rettferdig sted, burde sørge for at han får MANGE flere. Kanskje en av de stiligste gitarplatene du hører i år. Web: www.braillebluesdaddy.com