Jeg må medgi en anmeldersvakhet her innledningsvis. Enhver plate som smeller i vei med noen avsindig funky akkorder på en Hammond B3 får ekstra godvilje. Wendell og Sherman Holmes, sammen med bror i ånden Popsy Dixon er, er her med sin tiende plate, og Wendells "Stayed At The Party" åpner moroa. Så følger de opp med en utrolig vakker versjon av den store bluesmannen Ted Hawkins' "I Gave Up All I Had" som nesten får meg til å spore av og ?nne frem vinylene mine. Før det går slag i slag med originaler og covere av Ike Turner, Geraint Watkins og Curtis Salgado. For å toppe det hele tar de denne gangen med seg en sju og et halvt minutts tapning av "Amazing Grace",ellers det faste åpningsnummeret på de tusentalls konsertene de etter hvert kan se tilbake på. Og akkurat den er verdt prisen av plata alene. Brødrene har denne gangen vært opptatt av bluesopphavet sitt og noen vil kanskje savne innslagene av Americana og Folk. Det er det dog ingen grunn til, for her er det bøtter og spann av ting å glede seg over. Spilt inn i New York er dette såpass langt unna klørne til Bruce Iglauer at integriteten til låtene stort sett er bevart - et og annet kompromiss kan nok anes fra tid til annen, og de er de?nitivt til å leve med når totalinntrykket er til de grader overveldende. Kanon, og det eneste skåret i gleden er at de nå har gjort en Euorpaturné uten å gjøre én jobb i Norge, men det retter seg til sommeren! Ikke sant alle festivalbookere som leser dette??