Når man har turnert med pappa og blueslegende Lonnie Brooks i 12 år så er karriereplanen på en måte lagt. Like fullt har det tatt 10 år å fullføre dette nye soloalbumet som overraskende kommer ut fra Provogue/Mascot sent i januar i år. Han stod som svært ung på scenen sammen med størrelser som Eric Clapton, B.B. King, Koko Taylor og Buddy Guy, men trengte legende-produsent Steve Jordans oppmuntring og kunnskap om detaljer og utstyr for å få den selvtilliten som skulle til for at dette albumet skulle bli en realitet. Steve Jordan kjenner vi fra plateinnspillinger med Keith Richards, nevnte Clapton, John Mayer og Stevie Wonder, og han booket det legendariske Royal Studios i Memphis i noen uker, der han fikk kalt inn rytmeseksjonen vi kjenner fra de fleste innspillingene på Hi Records i sin tid, samt plateselskapet Stax- og Booker T & The MGs gitarist og legende Steve Cropper. Ja legg til Archie Turner (Al Green, Syl Johnson, O.V. Wright), jazzsaksofonisten Lannie McMillan og nu-soul og r&b-ikonet Angie Stone, så skjønner du at et Memphis-studio ikke har vært så proppet med levende blues og soul-historie på mange år. Den første låten de spilte inn var Curtis Mayfields «Give me your love», før de gjøv løs på Alvin Cash & The Crawlers-instrumentalen «Twine time» som er så banalt morsom og genialt groovy at det ikke er mulig å sitte stille om du ikke kjenner denne perlen fra før. Og det er nok ikke bare meg som kjenner på Blues Brothers-vibben på åpningslåta «Show me» der Steve Cropper aksler gitaren som han gjorde det i filmen og alle påfølgende Blues Brothers-turneer. Men det er også mye nyskrevet materiale for dette albumet, der 5 av i alt 11 låter er skrevet av Ronnie Baker Brooks. En av de eldste ble tittelspor, og her slipper også hans rap-venn Al Kapone til, om enn litt mer diskre enn på Baker Brooks album for noe over 10 år siden. Han synes det er viktig å bygge broer mellom eldre og nyere generasjoner, og på denne plata bygger han også bakover da Bobby «Blue» Bland er med post-mortem på «Old love». Pappa Lonnie deltar på nevnte «Twine time» (det måtte bli den for den var jo et stort monument i hans oppvekst vil jeg tro), og på «Come on up» samarbeider han med Rascals-legenden Felix Cavaliere og countryrock-ikonet Lee Roy Parnell på vokal. Angie Stone gir albumet en dose heftig kvinnelig sang på «Give me your love». «Times Have Changed» kan ved første lytt virke litt som gårsdagens nyheter innen r&b og Chicago-blues, men denne plata har dobbeltbunn og vokser markert både i sjel og styrke når den limes fast i spilleren noen timer. Det er dagens street-music fra Chicago med forgangne tiders sjel fra både Chicago og Memphis. Med musikerlegender fra sistnevnte arnested for soul og blues i utførelsen. Er du ute etter funky r&b og old school blues som likevel speiler gata i de viktige byene for denne musikken i USA i dag så er denne plata ren medisin. Ikke glitrende, men nødvendig!