ROBBEN FORD
ROBBEN FORD
Into The Sun
Provogue
Ikke et kjedelig sekund
Into The Sun bygger på den kreative suksessen til gitarlegenden Robben Fords to siste allbum Bringing It Back Home (2013) og fjorårets glimrende A Day In Nashville. Bluesgitaristen med et betydelig grep om elementer også innen jazzrock, bluesrock og soul/r&b gjennom til sammen 35 album i eget navn har virkelig tatt karrieren til en Ry Cooder-kvalitetmessig formtopp de siste årene. Og han sparer ikke på noe på dette albumet heller!
Gitaristen som også har spilt for andre store navn som Kiss, Charlie Musselwhite, Barbra Streisand, Bonnie Raitt, Rickie Lee Jones og vår egen favoritt Ruthie Foster har uten skam tatt med seg noen av sine mange venner på denne plata der han riffer tydeligere og tøffere enn på lenge. Musikkhistoriens råeste slidegitarist (etter manges mening) Sonny Landreth er med på «So long 4 U». Vår helt i Gov’t Mule (ex-Allman Brothers Band) Warren Haynes er med på «High heels and throwing things», og både pedalsteel-gospel/blues-rocker Robert Randolph og blueseleganten Keb’ Mo’ er med på «Justified». Fremtidens bebudede gitargud fra sørstatene Tyler Bryant deler scenen med Robben Ford på albumets aller siste låt «Stone cold heaven», og Tina Turner/ Aretha Franklin/ Etta James-sammenlignede ZZ Ward på 28 år synger så du kjenner det på «Breath of me».
Det er ikke en enkelt låt jeg føler trang til å trekke frem her, selv om «Day of the planets» peker seg ut, men heller den virile nerven og de gjennomgående gode låtene fordelt over hele albumet. Robben Ford gnistrer med et gitarspill der riffene sitter tett, og der bluesen kommer ut i et fortellende singer/ songwriter-format som kan minne om noe av det Nils Lofgren kunne gjøre på 70-tallet. Men Robben har mer raffinement, er tydeligere funky, jazzrocka og har dyptfølte bluesy moves. Ikke et kjedelig sekund på en plate som er lydmessig tilrettelagt på beste mulige vis av Neil Youngs tidligere betrodde produsent Niko Bolas.