Jeff Jensen er en sanger og gitarist fra Memphis som operer i et litt ubestemt territorie mellom singer/songwriting og soul. Pressemeldingen legger vekt på hans meningsfulle dype tekster uten at jeg ser at han vil etterfølge Bob Dylan som Nobelprisvinner. Mange dyktige musikere her, men at han klarer å gjøre selv Little Miltons Living Off The Love You Give til en glatt og anonym låt er symptomatisk for hele plata. Det låter så glatt og moderne at det hele sklir av fjøla uten motstand. På Tom Waits Downtown sitter jeg bare og savner Waits stemme. Risikosport å gjøre en cover av Waits uten å tilføre noe nytt. Jensens stemme blir bare anonym og skriker etter personlighet. Det er absolutt bedre øyeblikk her, som den tilbakelente soullåta Pretend Forever. Kjappere soulstemning i Good Woman Back Home løfter også stemningen. Luck Is Gonna Change kunne ha vært hvilken som helst gospellåt med et blekansikt på vokal. Something In The Water er stemningsfull souljazz med strykeorkester, blåsere og medrivende gitarspill. Den glir etter hvert over i The Water Jam, som bygger seg opp til et voldsomt crescendo. Det at to instrumentaler oppleves som platas høydepunkter identifiserer vel at den største utfordringen her er Jensens stemme, som selv om han synger rent, ligger særpreget igjen i et eller annet filter i miksebordet. Hvis du liker dyktig utført heismusikk så kan dette likevel være noe for deg!