Vi trengte ikke denne plata, er det første jeg tenker. Å dra med seg Johnny Cash legendariske trommeslager W.S. Holland inn i Sun Studio for å rekapitulere The Man In Black og en viktig bit av amerikansk rock’n roll og singer/ songwriter country, er i beste fall et artig innslag. Musikalsk bringer det ingenting til torget, selv om Rune Myhren har den rette dype røsten for sangene som ble gjort av en ung Johnny Cash. De fleste låtene som hylles med norske No Cash + W.S. Holland (som også var Cash turnemanager i nesten 40 år) er fra den avgjørende tiden i Sun Studio sammen med Elvis, Carl Perkins og Jerry Lee Lewis på slutten av 50-tallet. Men det er også en håndfull låter fra slutten av 60-tallet. Klassikere alle sammen, hamret sammen med respekt uten å klare å tilføre noe som ville fått The Man In Black selv til å blunke med øynene. Eller for å si det sånn: Datteren Rosanne gråt sine modige tårer da norske artister tolket Johnny Cash i et fengsel i Oslo året etter at legenden gikk bort. Dette ble også gitt ut på plate. Skulle Rosanne fått til noen tårer på grunn av No Cash og «Sun Studio Sessions» måtte noen ha gitt henne noen vårservietter først. Veldig våte våtservietter. Sorry – men det føles for karaoke-pent til at dette gjør noe inntrykk.