Whitney Shay er en kvinnelig vokalist, som fire ganger har blitt årets artist i San Diego. Hun har noen tusen spillejobber under beltet og har i forbindelse med sin tredje utgivelse reist til Austin og ansatt Mark "Kaz" Kazanoff som produsent. Andre som bidrar er Laura Chavez på gitar, Derek O'Brien på slidegitar, Marcia Ball på piano og Guy Forsyth på sang og gitar. Det er derfor med en viss undring en konstaterer at det låter veldig lite "Austin", snarere en litt hard Alligator-produksjon. Hun skriver at hun har laget en plate for dansing, drikking og drømmer. 

Sikkert litt individuelt hva en får ut av låtene, og jeg sliter litt med de rette ordene for å beskrive låtene. Ruslefunk, bakoverlent funk, opp å hoppe funk? Selv beskriver hun musikken som "high energy soulful rhythm'n'blues". Passer helt klart på blåserdrevne låter som Stand Up, Change With The Times, P.S. It's Not About You og You Won't Put Out This Flame, hvor Kazanoff sine Texas Horns leverer. Favoritter er den dvelende Equal Ground med slidegitar fra Derek O'Brien og Guy Forsyth som leverer en knallvokal på Far Apart (Still Close). En ruslefunk med personlighet! Han bidrar også med resonatorgitar på Boy Sit Down, som  preges av Marcia Balls lett gjenkjennelige piano. Varmere følelser vekkes på I Thought We Were Through, ikke minst med orgelspillet til Red Young. I Never Meant To Love Him gynger lett av gårde. De roligere låtene føles mer intime og stemmen til Shey blir mer personlig. Gitarspillet til Laura Chavez bør også  nevnes, da denne tøffe gitaristen her fremstår som en strømlinjeformet Steve Cropper. 

Denne plata har sine øyeblikk, men det er litt for mye hardt og upersonlig til å få full uttelling. Funker kanskje bedre live? Whitney Shay er en del av Ruf's Blues Caravan i år.