JT Coldfire er en gitarist og sanger fra Austin Texas, som til tross for sine 31 år hevder å ha vært artist i femten av dem. Han skal jevnlig ha turnert i USA og Europa. Han viser seg som en solid håndverker på denne utgivelsen, men til tross for at han kjører et variert utvalg av variasjoner over forskjellige bluestemaer, sliter han, i likhet med mange andre, med å lage låter du husker fem sekunder etter at de er slutt. Men sånn halvveis uti plata får den et løft. Først med Lower That Ladder, med akustistisk gitar og lett gospelpreg. På No Time For Sleepin’ er han tilbake i stødig, men standard shuffle, før platas beste låt kommer med Hangin’ Tree, som gjør dynamisk nytte av et boogie beat, mens JT leverer en overraskende vokal hvor han plutselig låter som en messende Van Morrison. Hvor er den stemmen på resten av plata? Han synger helt greit på de andre låtene, men dette er helt klart noe som går langt utenpå de fleste av de andre låtene her, som fremstår som mer anonyme. På de rolige blueslåtene kommer han bedre ut der han bruker akustistisk gitar, som på She’s Crazy og Mr. Jones, mens Bad Day låter som Bob Dylan-inspirert country. Helt klart at mannen har mange kvaliteter, som kommer bedre frem der han skriver låter som ikke nødvendigvis er streit blues.