Den første låta denne skramlende (i positive forstand) duoen presenterer på sin Delta Groove-debut heter “R.L. Burnside”. For ja, dette er barnebarnet til North Mississippi-legenden R.L. Burnside. En av de få bluesartistene som i stor grad har påvirket rockemiljøet verden over (liksom Elmore James, BB og John Lee Hooker), og som spesielt har pole-position for band som Jon Spencer Blues Explostion, Black Keys og tidlig White Stripes. Cedric spilte med R.L. Burnside allerede da han var 13 år gammel, og er ansett for å være en av de mest spennende trommeslagere innen bluesen i USA i dag. Ikke så rart siden faren hans er den ikke mindre kjente trommeslageren Calvin Jackson. Ved siden av R.L. har Cedric rukket mye før han nå stifter en Juke Joint Duo sammen med Lightnin’ Malcolm. 30 år gammel bare har han også spilt med Kenny Brown, North Mississippi Allstars og Bobby Rush ved flere anledninger, og i filmen Black Snake Moan (du verden for et soundtrack! Spilte han ved siden av den ikke ukjente skuespilleren Samuel L. Jackson! Lightnin’ Malcolm er fire år eldre enn Cedric men allerede anerkjent som en av lederskikkelsene innen ung blues i USA. Han har spilt på veien fra enda yngre alder enn Cedric og kjent for å leve ut Juke Joint-livsstilen. Noe som kommer godt frem i sangene hans, og han har som musiker utmerket seg både på gitar, bass og ikke minst trommer mye brukt som session-musiker. Spesielt de eldre stilartene som henter mye fra de svarte kirkemiljøene har han utmerket seg for å kunne gjenskape. Det handler mye om å spille helt på øret, og gjennom spillinger for/ med R.L. Burnside, Jessie Mae Hemphill, T Modell Ford, Sam Carr, Big Jack Johnson og Robert Belfour har han tilegnet seg mye av den riktige følelsen. Malcolm ga ut sin første plate (Juke Joint Dance Party) for 3-4 år siden, og sammen med barnebarnet til R.L. Burnside seiler denne Juke Joint Duoen opp som noe av det herligste lurvelevenet du har hørt på en bluesscene på lenge. Dette er rått og ekte, veldig juke joint blues, veldig North Mississippi og R.L. Burnside, men samtidig ganske jammende og John Lee Hooker-repeterende. Dette er definitivt ikke blues for de som kaller Gary Moore for sin bluesfavoritt, men mye nærmere den rå og uhøvlede grunnstammen til det bluesen var og det bluesen på sitt beste påvirket rocken til å bli. Hele plata slamrer med en veldig autentisk nerve, og med to så gode trommeslagere på lag kan du regne med at R.L.’s fremste lidenskapen, den taktfaste rytmen, sitter som biene i honningkrukka. Hør like gjerne på slutten av plata på låter som ”World Full Of Trouble”, ”Mad Man Blues” og ”Tryin’ Not To Pull My Gun” for denne plata blir bare sterkere og sterkere jo lenger uti du kommer!