Dette er Ole Asks tjueårsjubileum på plate, noe som betyr at jeg er nødt til å medgi at nok en gang har jeg sovet i timen. For hvis dette er noe å gå ut fra er det bare å begynne å sjekke ut de tidligere tingene hans. Barnefødt på Kongsberg i 1964 reiste han til Canada i 1993 med en demo og en drøm i kofferten. Åtte plater og to tiår senere er dette spilt inn i Los Angeles med amerikanske musikere. Og mens enkelte av tekstene hans muligens blir noe corny for et europeisk øre - ”America” og ”Freedom”, står dette fjellstøtt musikalsk. Ole spiller utelukkende originalmateriale, i et landskap der Lynyrd Skynyrd, Neil Young og Rolling Stones (omlag i ”Exile On Main Street” tiden) er kjødelige fettere. Hardcore Americana med andre ord, levert med en vokal med akkurat riktig mengde rufs for å være troverdig. Og etter tjue år i de forskjelligste platestudioer er han også en mer enn skapelig gitarist i forhold til å levere det han er ute etter. Skal jeg sette fingeren på noe må det være at dette nok hadde tjent på et utenforstående øre i produksjonsstolen, det er ikke alltid lurt å produsere ting selv som man har et såpass nært forhold til. Ask er en mann som har hatt sine utfordringer i livet. Han skriver om dem selv på websiden sin, www.oleask.com, hvis du er interessert. Der kan du også høre smakebiter på hva han leverer. For min del er musikeren Ole Ask det viktige, og han er et usedvanlig sympatisk bekjentskap - som jeg gjerne blir bedre kjent med.